Vi fant aldri ut av verken motstander eller bane

SÅ var dags. Vi er ikke lærere, så tilbake til arbeidet selv om det er svale julikvelder foran oss.  Første oppgave var Ullern borte. 

Et lag som vi antok (med rette) ville gi alt for å henge med i kampen om å unngå nedrykk. Det var et tent hjemmelag som tok føringen. Med en tydelig identitet i spillet. For de kjente til "Sahara-banen" og justerte seg klokt etter hvordan den best kunne utnyttes.

Det er med lange baller, være seg på fot eller kast. Med det fester de grepet, og står for det hovedparten av spillet. Dog så uteblir de helt store sjansene. 

Men i tråd med skylaget til høyre for oss, så fryktet vi på tribunen at dette ville gi gevinst. 

Kampens første store sjanse tilhører dog oss. En klipp i forsvaret til Ullern fører at Lasse B kommer alene med keeper fra 20 meter- 15 meter...og har masse rom.  Velger å holde ball, og dagens beste takling av en Ullern-forsvarer hindrer baklengs. 

I alle fall er vi mer med i kampen nå ca halvspilt. Noe pent og tydelig er det ikke, det ligner mest på de første månedene av valgkampanjen til DeSantis. 

Som han, så klynger vi oss til håpet om noe. Før eller senere.

Så kommer dagens første kalddusj. Ikke fra himmelen, men fra vertene. På "ente" langs kast så klarer vi ikke å få klarert, og på andreballen så setter Navarsete ballen i mål (ikke Signe, men Henrik). 

Gledelig er det at vi klarer å utnytte en corner kun minutter senere. Etter litt kladd og kebab i feltet, så faller den til August F som krangler den inn.

Vi er like langt på Ullern Kunstgress, på folkemunne kalt CC Vest Arena. 

De siste 10 minuttene blir mye Ullern. Nå også i større grad langs bakken, og det at de skårer nok ett mål er som pollen. Det lå i lufta etter en god periode av hjemmelaget på tampen av 1.omgang.

På omgangens siste spillesekvens så kommer vi nok en gang alene(-ish) med keeper. Men skuddet er som innspillene til Viktor Hovland under The Open siste dag.

Jevndårlig i 2.omgang

Pausen ble brukt til 15 minutter med The Open på medbrakt pc, men der ble det aldri spenning. For Harman hadde mer kontroll under forblåste og våte forhold på de britiske øyer, enn hva noen av lagene tross alt hadde på vesentlig mer tørt underlag her oppe i nedslagsfeltet til Eirik Lae Solberg.

Vi rundt 25 Gule på tribuna håpet på en utgave av laget som lignet på våren. Uten å "spoile" for mye, så kan jeg si at der er vi ikke ennå. 

Ullern står høyt og har det mest av spill og sjanser det første kvartetet. Uten at de skårer, så håpet om poeng lever for oss. 

Etter at vi har passert 60 spilte, så faller Ullern og vi er i alle fall mer med. Gradvis kommer ballen mer og mer på vertenes halvdel, og vi klarer å skåre...

...men med argentiske hjelpemidler anno 1986. Så målet blir annulert etter en konferanse mellom HD og AD.  Med tanke på få protester, så var det nok en riktig avgjørelse. Fra min plass på tribunen er det både stolpe i veien og uansett for langt unna.

I det kampen går inn i sin siste fjerdedel, så blir det nok med fasit i hånd den kjedeligste delen av kampen. For nå skal det drøyes for alt. Dommer gir tidlig gult både til spiller som aldri tar innkastet og til keeper som bruker mer tid med ball enn hva folk strandfaste på Rhodos bruker på å komme seg hjem.

Så alt blir oppstykket. I alle fall det meste.

Shiloh på slutten- uten at man her fikk snudd slaget

For til tross for en oppstykket kamp der alle triks ble brukt (bl.a gjorde man det tredjelaget  på G13 opplevde i Dana Cup for ti år siden:  Kun å en ball innenfor anlegget. Slik at man bruker masser av tid å lete etter den ene ballen). 

Til tross for en større "suksess" med å dra ned tempo, så klarer vi å skape en to-tre ok sjanser på slutten. Første sjanse er nok Jibril B curler ett skudd fra siden ca 50 cm utenfor motsatt stolpe. 

Så på motsatt hvor ballen ligger servert som kioskens gode pølser. Førstemann til å touche den skårer, men dessverre er det ett oppoffrende forsvarsspill som får sørget for klarering.   

Øvrig blir det mest nesten-sjanser, som i grunn ikke er sjanser. I tillegg blir Jibril B skadet, men det gledes i alle fall at Jesper Tuven Holter får sin seriedebut for A-laget!

Helt på slutten så ivrer Ullern sin kaptein veldig for å imitere William T. Anderson, rett nok 2 måneder før 160-årsjubileum hvor han var sterkt delaktig.  Etter noe knuff fra oss og de, så fører det hele til at nevnte leder får lyst å gjenskape slaget ved Lawrence (KS).

Dessverre finnes det ikke VAR, så etter en lengre tids prating med mellom mange så ender det med...ingenting. - I guess we are not in Kansas anymore.

Ingenting blir også dagens ord for å beskrive hva vi får med oss hjem etter høstens første kamp. For alt i alt så er Ullern bedre på sine premisser enn hva vi er på våre, og i dag betyr det "heimesiger" som Sølve Grotmol ville lest opp om kampen sto på tippekupongen i 1989.

Nå retter vi fokuset på hjemmekampen mot Ull/Kisa lørdag 29 juli kl 1500 på AJ Arena

Kampfakta:

Ullern- Bærum 2-1 (2-1)

Mål: 1-0 Navarsete (27.), 1-1 Frobenius (31.), 2-1 Bådsvik (40.)

Gule kort: Frobenius (fjerde i seriespill).

Laget: Skretteberg, Vogt, Frobenius, Øya, Haugen, Hauger, Arvesen (K), Myrmo, Bransdal, Løvseth, Sørensen

Benken: Skrefsrud, Frobenius, Khachatrjan, Bojang, Victorio

Bytter:  Bojang inn for Hauger (70.), Tuven Holter inn for Bojang (82.)

Laget: Skretteberg, Vogt, Frobenius, Øya, Haugen, Arvesen (K), Hauger, Myrmo, Bransdal, Løvseth, Sørensen