U21: Vi fortsetter å stå godt mot voksen motstand

Dagens nøtt var Ready, som i fjor spilte i NT-ligaen, men nå er å finne på nivået under. «Nedrykk» heter visst det på fagspråket, og ryktene skulle ha det til at det har vært en del utskiftninger.

Lovende start- men ingen dominanse

Sånn apropos den god`følelsen fra tidligere kamper, så er lista nesten lagt på Sotomayor-høyde. Innledningen av kampen er sånn sett ok den. Det er vi Gule som har og bruker ballen. Forskjell fra tidligere er at løsningene offensivt ikke er å finne i samme grad. Så de som liker mål, de ble like skuffet her som oss Game of Thrones-fans ble over sesong 7 og i alle fall 8.

Vi får oss et skikkelig dolkestøt når det er Ready som står ledelsen også etter ca 15 minutter. For det kom ut av ingenting, og var vel strengt tatt første gang vi ble litt presset i bakre firer+ keeper. Så kommer en lei pasningsmiss fra vår side, og det er Autostrada frem mot mål.

Full gass og 0-1. Uten at det betyr så fryktelig mye. I slike kamper ser man mer på hva som skjer, og der har vi startet til godkjent + i min bok.

Kampen jevner seg, og er mer stødig enn både rentenivå, kronekurs og vindkast. Hovedforskjellen lå at vi var mer kollketivt i angrep, mens gutta fra Oslo vest kom mer en og en. Eller lite i det hele tatt.

I kiosken koker det godt fra varmtvannskanna med Toddy, og det at gutta står opp mot noe eldre og litt større spillere varmer mer enn alskens ullsokker, termo-produkter og ol-floke.

Jamenn kommer ikke målet vårt også. Etter sånn ca 30 minutter. Vi står høyt, og presser deres keeper til feil. De fleste hos motstanderen var klare for kamp, men akkurat ved dette tilfellet er keeperen ikke helt «ready» og skyter inn i Mathias Ø og i eget mål. 1-1 og det er lite å klage på.

Lettere å klage på prisene på Premier League-pakka, men det er en helt annen sak.

1-1 til pause, nå ventet mer toddy og litt faglig påfyll fra de andre på tribunen når jeg tok turen rundt om de snødekte setene! Mange kjentfolk og humøret var godt blant alle. En far og hans A-lagssønn som for anledningen hadde briller «Hvis han er Clark Kent, så er jeg WonderWoman». Deg om det…. deg om det.

Godt det er føre i alpinbakken og at det kan golfes i Spania.

2 omgang – en stillingskrig uten gevinst

Fortsatt rundt 30 sjeler som prioriterte dette fremfor peiskos, alpin eller å dette igjennom fjordisen. Vi fikk i de siste 45 minuttene se en jevn kamp der alle lever etter påbudet om ikke noe fyrverkeri. Noe mine «ikke navngitte» venner i speakerbua også bemerker en gang eller to.

Tiden går og jeg er glad for å være inne i «bua» nå. Riktignok ikke noe kakebu, men varme er det i alle fall. Utpå kunsten så er det vilje, men et godt defensivt Ready blokkerer både vår spanske åpning og bruk av springere langs kanten.

Det hele lukter remis, noe som forsåvidt er helt alright med tanke på motstanden og at nå bommer begge lag på store sjanser. For vår del kommer keeper-innbytter Sondre godt fra det med gode reflekser på avslutninger fra kort hold.

I det vaffelrøra er satt på kjøl, handlelista er dobbelsjekket og en telefon hjem om at bikkja ikke har gnagd seg ut av buret, så kommer det jaggumeg et mål. Til oss! På flott vis. Langs kant og foran mål gjør Mikkel F som sin godt eldre landsmann Ian Rush og bare styrer den til 2-1 ledelse…

….som også blir sluttresultatet. For i det 91 minutt vil dommer hjem til peiskos, taco og nok en episode av https://tv.nrk.no/serie/auksjonsspanerne/2023/KOID33001220

Summa Summarum

Denne kampen var verken Rembrandt eller Van Gogh, men det finnes mye å glede seg over. For tredje strake kamp viser vi at vi er gode med ball, og at selv om vi mangler noen kilo, så står vi godt til seniorfotballen.

Defensivt er det som gleder undertegnede mest fra dagens kamp, og selv om ingen i vår bakre firer har stemmerett, så gir vi «pensjonistene» hos motstanderne kamp om både ball, i duell og kanskje også om innhold i BSU.