Jr Bredde ga fra seg seieren i en merkelig kamp

Bærum Jr Bredde - Lille Tøyen Jr   2-4  (1-1)

Nå skulle også breddegjengen ut i kamp. Det er serieåpning hver dag, uka lang nå. I motsetning til lag i forrige uke, så var været definitivt med oss i dag! Så hva kunne vel gå galt?

Vi tok tak i kampen

Sett i ettertid er nok første halvdel av 1.omgang vår beste periode. Vi skaper såpass at vi burde avgjort kampen. Det er mye gult og lite hvitt her ut på AJ Arena!

Fra benken går praten løst, troen er sterk og sistemann dukker opp også etter å ha harryhandlet i Sverige på ettermiddagen. Så virker alt å være Idyll når vi tok ledelsen på et solo-raid fra Sander F. 

Foreløpig går alt som bestilt, og himmelen er skyfri. Så reste-vafler etter kiosk for barnefotballen fortæres blant innbytterne. August V sågar holder på en svær plate på vei inn mot banen.

Så lukter det svidd. Ikke av vaffelen, men gjestene fra Tøyens beste område utligner. Litt ut av ingenting. "Jaja" tenker vi på sidelinja, "det er jo så lenge igjen, og det meste tyder på at vi skal vinne dette"

Så skaper vi flere sjanser. Mest ut i fra pasning i bakrom, eller i alle fall veldig direkte angrepsspill. Vi burde, kunne og skulle ledet til pause, men det vil seg ikke. 

1-1, og det er mer frustrasjon enn mygg i lufta.  

Vi snakker rolig, og planen er å bruke ballen mer. Holde den i laget, være tålmodige og vri spillet. Planen er jo helmax - så hva kunne gå galt?

Verre og verre minutt for minutt

En viss tenning er det i innledning av siste 45 minuttene. Vi presser, dog i breddefotballens ånd noe vilkårlig og individuelt. Det er nok til at vi skaper både en og to store sjanser når vi kommer alene med keeper. Ballen settes forbi burvokteren begge gangene, men også en fellesnevner er at en oppoffrende forsvarsspiller hindrer skåring med å skli for å hindre at ballen havner over streken.

Det blir på frispark det skjer. Vel, på returen. Magnus C plukker årvåkent opp sin egen retur, og skårer på forsøk to. Da leder vi også 2-1.  

Så balanse opprettet. Nå kan vi vel surfe, chille og bli med Peggy på streik?  I ettertid så virket det slik. Først så utligner Lille Tøyen etter ca halvspilt 2.omgang

NÅ faller vi sammen som en italiensk regjerning. Frustrasjonen er åpenbar, og den sprer seg som ...sykdom i russetida. 

Forsøkene våre nå blir mer halvhjerta, og returløp likeså. Da kommer gjestene med flere og mer entusiasme. En giftig kombinasjon skal det vise seg. 

Ikke er det vafler igjen heller

Jaggu steike skårer de ikke 2-3 med 10 minutter igjen. Nå er vi virkelig nede for telling. Fra sidelinka forsøker vi å være positive, men uten helt og lykkes. For nå har vi mistet overtaket og gleden. 

Det smelles og kjeftes, og vi får det ikke helt til. 

Så skulle jeg ønske jeg kunne skrive et Disney-manuskript der vi finner indre styrke og har flyt. Dog er den ærlige sannhet at vi hadde verken eller. 

Derimot skårer bortelaget på overtid når vi sender alle mann opp i håp om....noe.  Dermed 2-4 tap. Bittert og etterpå så er ingen fornøyd eller happy. 

SUMMA SUMMARUM

Lovende start der det eneste som manglet var den forløsende skåringene (*3).  Vi får en, men det er ikke nok sett ut i fra vårt overtak.

Dermed kommer Lille Tøyen tilbake når de skårer på sin første sjanse. Så brutal er fotball.  Vi burde tatt ledelsen før pause, men 1-1 står seg halvveis.

Så kommer vi ut med et viss trøkk i 2.omgang. Skårer gjør vi og, og da er vi der vi ønsker å være. Dessverre så skrur vi oss helt av, stenger krana og slutter å jobbe.

På overganger så både utligner og tar gjestene ledelsen. 

Dermed frustrasjon og våre svakeste 10 minutter siden Liz Truss var statsminister. Da vet alle (minus Dønski, Eikeli og Rud) hvordan det ender. 

Med bittert 2-4 tap

Kampens tre stjerner:

***  Ingen.  

** Erik.  Ikke spilt på 2 måneder .Skulle tro han har vært med Molde på treningsleir. 

* Filip.  Duellsterk og offensive bidrag.