G17-2: Vi er i den berømte flytsonen
Toppoppgjør i G17 2 div hvor BVH ventet på motsatt side av banen - det ble spenning til nest siste slutt
Vi har vunnet de tre siste kampene på dramatisk vis, der herlig innsats og flaks er hovedingrediensene. Så med det har vi ikke mistet avstanden frem til serieleder BVH, som også flyter like godt som båtene rundt Kalvøya for tiden.
Faktisk eneste tap mellom oss og de, kom når vi stilte få og svakt mot de sist i nærheten av Rykkinnsenteret. Da fikk vi juling 9-0.
Den gang da, nå var det en revansjelysten gjeng som møtte opp til oppvarming på ...nyklippet gress?
Lovende vær og enda mer lovende innledning
Været kunne ikke vært bedre. 20-ish + og noe vind. Ikke en kanada-gjess å se verken i lufta eller spor etter på banen. Med en åpen kiosk i perferien så kunne vi sette i gang kampen vi ikke kunne tape for at Farmen 2024 på undertegnede skulle bli en realitet.
Dit vil gutta tydligvis sende meg, for ikke bare har vi varmet opp. Vi tar tak i kampen. Det kjempes og spilles som at "noe" står på spill. Og det er ikke å vise seg frem for jentene...for de glimret med sitt fravær! Til guttas skuffelse.
På banen leveres det til alt annet (enn skuffelse). Vi skaper sjanse på sjanse, men seriens beste keeper (ref: tilskuer på sidelinja) står i veien.
Dermed ingen betaling for god innledning. I alle fall ikke om man er utålmodig. For etter 10 minutter er ledelsen ett faktum.
Vi blir revet overende i feltet og dommer peker på der "elfmeter"-merket ville ha vært hadde jeg tatt med nok kritt til merkemaskinen. Sagt på annet vis...jobben som arrangementsjef i STB er nok ikke truet.
Dermed er "smultringen" til keeper det, for TB står klar. Ikke Tom Brady, for han har lagt opp, men Theodor Bræin. Men med like stor treffsikkerhet som nevnte tidenes idrettsutøver setter TB den i mål!
1-0, 10 minutter.
Vi fortsetter å være et hakk bedre. I alle fall et hakk hva farligere sjanser angår.
Når vi er halvspilt så dobler vi med Klaus Ravlo som setter en retur knallhardt i mål. Da er det nesten som å være på Gillette Stadium i Tom Brady (og Patriots) sine glansår.
Dog er det en svunnen tid i Boston, så hva skulle de resterende 60 minuttene bringe?
- Svaret er et BVH som kommer mer og mer inn i det.
Dog så står 2-0 seg til pause, men vi burde nok skåra et til tre til. Ut i fra sjansene vi skaper, og med det punktert kampen slik øyesynet til de som ufrivillig havner på nudiststranda 100 meter unna i skogkrattet får svi for svake navigering
Stø kurs- takket være keeper og forsvarsspill på høyt nivå
BVH har taktikktavla og kompetent trener. Vi har gutta-snakk og en trener som er fysen på grillmat.
Med det er pauseinnholdet avslørt og man ser tydelig resultat av respektives lag bruk av pausen når 2.omgang settes i gang.
BVH går høyere ut enn trekkfugla, og de skaper press og feil hos oss. Allerede etter to minutter så reduserer de til 1-2 og fra vår sidelinja så må ekstra snus til for at vi skal holde roen inntakt.
For noe grillmat er det ikke å spore.
Heldigvis leverer de 11 Gule der utpå gresstustene bedre enn hva Wolt/Foodora (vi "shamer" på lik linje) kan gjøre med matlevering ute på Kalvøya.
Vi er jo vant til jevne kamper, og kaptein Henrik Kristensen har jo vinnerskalle. Så dermed leder han forsvaret til en ryddejobb ikke sett siden Fukushima
Så til tross for å bli utsatt for vårt eget Pickett`s Charge så holder vi stand. Samtidig er det lov å påstå at vi hadde våre sjanser også. Spesielt med vår danske sysignering Tobias, som herjet a la Verstappen med fart og teknisk finesse!
Men verken vi eller BVH skårer. Noe vi lever bedre med enn gjestene i og med stillingen er 2-1.
Helt på tampen så kommer BVH alene med Håkon - dagens utvalgte- i vårt mål. Vi snakker helt alene som i "Massimos lørdagsplaner-alene".
Alle lukter uavgjort her. Men skuddet bommer slik general Robert Lee mislyktes med strategien under (bl.a) Pickett`s Charge og Gettysburg i helhet.
Så punkterer vi med 3-1 like etterpå.
Som sørstatene for snart 160 år siden så må også BVH reise hjem med tap. For sørstatene var det starten på et helhetlig nederlag og overgivelse noen år senere.
For vår del håper vi at SERIEledelsen deres vil lide samme skjebne.
Med det er nok en kamp, nok seier og nok et referat i boks og vi tar flere dagers hvile fra trening og fysisk mas.