G15.2: Bærum-Høvik samarbeid gir stadig mer frukter

Like før hadde G13.2 laget til Bærum blitt seriemestere samme sted. 

Vi trengte tre poeng for å være sikre (i ettertid skulle det vise seg å være null poeng, da Lommedalen tapte).

Mine hender og tanker var bundet opp i nevnte kamp før oss, men med sedvanlig god hjelp fra Djupvik og sønn, så ble oppvarming og en slags taktikk lagt.

For uten forkleinnelse for noen, så er det fortsatt ting å jobbe med om vi ønsker å bli bedre. Det er fortsatt en god del av hva jeg kaller "Kalvøya Cup-fotball".  For de uinnvidde så er det klyngefotball der avstanden mellom spillerne er for kort, og alt for mange søker alt for ofte driblinger.

Jevnt og trutt

Anyhow... tilbake til +4 grader, mørkt og en tallrik innbytterbenk. Kampen sprakes i gang og det er lov å påstå at vi fester et ørlite grep på kampen. 

Dog så skåres det ikke. Heldigvis for oss er det ei heller tilfelle med de rød-sorte på motsatt halvdel. Der tross alt det meste av spillet foregår.

Vi begynner å bytte på vår tallrike benk og Tord er blant de som kommer inn.  Med mord i blikket viser han seg som et farlig angrepsvåpen. 

Det er etter en genial pasning fra William som fører til at Tord blir felt av keeper og dommeren som knapt er året eldre enn spillerne dømmer "elfmeter". 

Den tar William godt vare på.  Sender keeper ut på motorveien og ballen motsatt. 1-0 til oss stripete.

Noe særlig mer fra 1.omgang verken husker jeg eller noterte ned med kalde pølsefingre. Så thats it for de første 40 minuttene.

Det kunne bikket begge veier, men vi ble kveldens konger

Burde kanskje skrevet presidenter (da jeg er republikaner i europeisk betydning, men så er dette ei heller min personlige politiske blogg)

Kveldens konger er bokstavrim og gir meg en fin metafor å bruke på kampen mtp kaoset som de amerikanske republikanerne holder på med om dagen.

For de klarer ikke velge "speaker", og vi klarer ikke å avgjøre kampen til tross for bra angrepsspill i forkant. DER. Så fikk jeg hintet til det og kamuflert inn i kampreferat.

For vi er noe bedre enn vertene i de siste 40, men ballen vil ikke i mål. Man skulle nesten mistenkte Fosen-aktivistene for å ha bedrive ganding med stolpene.

Så skal sant nevnes at også Holmen hadde sitt stolpetreff. Det kunne fort blitt uavgjort med kun minutter igjen.

I takt med fallende kroppstemperatur, så synker spilletiden. Sånn sett kan vi leve med det meste. Men like etter Holmen flasser av malingen i stoplen så skårer vi både en og to til.

Begge signert vår egen Thomas Muller uten E midt inne i etternavnet. 

Like effektiv som sin navnbror og med hat-tricket komplett er også seriegullet vel i havn!  Det gledes fra Holmen og hele veien til Teslaene på lading 12 km inn mot hovedstaden.

Så vil jeg fremheve vår beste lagdel i dag:  Forsvaret ledet av Leo M. Det er lett å skrive om mål og sjanser vi skaper, men alle taklingene, løp og vilje som vises i bakre ledd er hovedgrunnen til at vi vinner alle de jevne kampene.  Her er samtlige i forsvar + keeper grunnen og det takkes og bukkes fra sidelinja til det jeg mener per nå er vår beste lagdel!

Vi drar hjem med full pott, usynlig pokal og med fullada Tesla de 12 km hvor det sikkert ventet ostesmørbrød og annen festmat!