G13: Mye bra å bygge videre på tross tap

Endelig serieåpning for vårt G13-lag. Noen hadde tjuvstartet med å spille for G14 forleden, men nå var det gode, gamle 9er-fotballen som gjaldt igjen.

Det som var nytt var poeng, tabell, ordentlig dommer (sorry foreldre) og noen rok en Ludvig fra Flåklypa å sa " Gult eller rødt kort, det er fali det".

Vi starter i 110

Sympatiske ØHIL nærmest unnskyldte seg for banen. For den var glatt og av en eller annen **** grunn uten gummiknotter. De sorte knottene er ikke er så bra for miljøet, men de utsetter i alle fall ikke ungdommen for høy skaderisiko. For fotball spilles med sko, ikke skøyter.

Vi takler både det og motstander veldig godt i åpningen. For vi sklir av sted som Koss gjorde under OL i 94 på "Lillyhammer".  

Pasningene sitter, samtlige tar gode valg og vi skaper sjanse på sjanse. Fra sidelinja mangler kun en strandstol og en paraplydrink. For det guttene leverer er en nytelse. 

Dog så står dobbel smultring seg utover i omgangen. For selve avslutningen får vi ikke til. 

Men vi får ta med oss at vi har strålende oppbygning og midtparti, men slutten står ikke i stil. Ikke ulikt hvordan fantastiske (Giuseppe) Verdi avslutter både La Traviata og Aida. 

Så hevder en del at Daniel U sitt kanonskudd faktisk var inne. Det skal ikke jeg vurdere, men det er en fin metafor å skrive:

- at det blir vanskelig å skåre, når vi faktisk skårer uten å få det godkjent.

Vi får la Johnnie Cochran ta saken videre.

Samtidig skal det sies at Øvrevoll/Hosle har sin gode angrep også. Grunnen til at ei heller de skårer er Mathias B O, Max M, Kristian N, Dawit M, Iver A og Daniel A som alle er solide i vår bakerste rekke.

I det alt tyder på uavgjort til pause, så slipper vertene til på kanten. En vending inn og en saftig avslutning senere så står det 1-0 til ØHIL når vi går til pause.

Ok omgang ikke bra nok mot et såpass godt lag

Pausen brukes mest til å drikke vann, rose det gutta har gjort og foreta spillebytter. For selve formasjon og taktikk fungerer slik det gjorde for Ulysses S. Grants hær i slaget om Shiloh i 1862.  Som for øvrig var en av de blodigste dagene i amerikansk historie til dags dato.

Like blodig ble det ikke her. En ting er at kampen ikke ble spilt i Tennessee (Shiloh), langt mer relevant var det at de fleste taklinger ble godt utført fra begge lag. Om noe, så var vi det "styggere" laget i denne anledning. 

Dog får vi juling, men i form av målprotokollen. Et godt ballspillende ØHIL triller ball slik Henrik Kristoffersen forserer slalåmporter. Dermed blir det belønning i form av to skåringer til. 

3-0 altså for de som vil ha illusjon av kontroll. 

Så skal det innrømmes at det ikke er noe illusjon, bedrag eller fanteri at hjemmelaget vinner.  Jeg mener vi er bedre i store deler av 1.omgang, men det samme overtak + litt til har ØHIL i de siste 35 minuttene av kampen. 

Som Dewey fant ut i 1948, det handler ikke om å lede i starten, når man til slutt taper (mot en forholdsvis upopulær Truman). 

SUMMA SUMMARUM

Leit vi ikke får synlig bevis for godt spill. For vi fortjente i alle fall mål, om ikke uavgjort/seier.  Så jeg får ta på meg pedagogikk-hatten og motiivere videre. 

For jeg tror både de 50 som så på + en haug trekkfugler og russ sovende i buskaset rundt omkring er enig at vi spilte fin fotball i alle lagdeler veldig lenge.