Jr 5: Ranet på Jarmyra

ØHIL Jr 2- Bærum Jr 5 2-1 (1-0)

I øs pøs kom vi våre sedvanlige 45 minutter før kampen på et nylagt (?) kunstgress på Jarmyra. I tillegg var det benker med tak, så vi var fornøyde.

Om noe skal utsette på/i nærheten av anlegget var svak belysning, slik at om man vil rane noe i nærheten så er det lett å gjøre. Lite visste vi at akkurat det å bli ranet (for poeng) var det vi skulle få oppleve!

Bra spill overalt, men null mål

Vi tar tidlig tak i kampen og triller ball rundt de hvitkledde. ØHIL-spillere altså, ikke Ku Klux Klan.

Med godt oppbygd spill så kommer sjanse- på sjanse. Dog så vil det seg ikke i avslutningsfasen, så alt vi skaper regner bort.

Så da skjer det som «må» skje. ØHIL utnytter en feil som vi gjør og setter 1-0 ut av ingenting (OK, de hadde en god sjanse tidlig i kampen). Bortimot ut av det blå (eller mørke skylaget), så står det 1-0. Bittert.

Gutta mister ikke humøret og fortsetter med å spille fotball. Flere sjanser betød dessverre flere brente muligheter. Klissvåte går vi under tak og snakker om hva, hvordan og hvorfor.

Ikke ideelle forhold for fotografi i kveld

Ny omgang, samme plan- samme kampforløp

Vi fortsetter slik vi avslutta 1.omgang. I pausen så snakket vi om å være tålmodige og det syntes jeg gutta er. For starten på de siste 45 minuttene er like hele 1.omgang.

Trill, trall, klikk og klakk. I bakgrunn eller langs kant. Foran mål er vi dessverre like lite effektive som regjeringsforhandlingene i Nederland (halvt år siden valget, fortsatt null klarhet).

Vel, til slutt får vi straffe når «Fons» blir felt på siden. Den settes endelig i mål! Knallhardt og 1-1. Nå har vi endelig fått betalt for spill, tålmodighet og tro.

Så viser fotballen seg fra sin lunefulle side? For ja, vi står for det meste av sjanser der ute. Er kun sluttprodukt som mangler. Så med noen få minutter igjen så blir vi ranet på Jarmyra!

Straffen i seg selv er riktig, men det er så sjelden ØHIL er på visit. Så det føles så bittert når de skårer på straffen og klokka viser 89 minutter. Er vel ingen som fører konkret statistikk på dette nivået, men det trengte man heller ikke akkurat for denne kampen. Hadde det vært boksing, så hadde vi vunnet på poeng!

En liten sluttspurt resulterer i noen halvsjanser, men det er ikke nok. 6 og 1/2 minutt på overtid så blåser dommeren av. Nå er det mørkt nok bokstavelig talt, og halvparten på begge lag får sikkert tuberkulose. I alle fall fikk ØHIL med seg tre poeng som medisin, mens vi må satse på revansj i oktober!

«Hjørne» har tro på en sterk høst!

Summa Summarum:

Vi starter best, fortsetter med å være det førende laget og avslutter godt. Det eneste som manglet er det viktigste i fotball: mål! Vi skal slå sterkere tilbake fordi vi vet vi er gode! Allikevel der og da følte vi det slik etter kampen:

Kampens tre stjerner:

*** Hjørnevik. Skulle tro gutten var på alt av treninger. Uten grunnlag for det, så flyter han på medfødte ferdigheter og er best.

** Ulfsrud. Setter målet. Er sterkt bidragende til at vi skaper så mye som vi gjør.

* Keeper-Jonathan. Sterke redninger når han måtte det.