Jr 5: «El Eikeli»- kampen som hadde det meste

ØHIL Jr 2- Bærum Jr 5 3-2 (2-2)

For de som ikke følger gutta og breddefotballen godt nok, så er dette to lag som går på samme skole, har spilt i motsatt klubb etc….så det manglet kun at vi var katolikker og de protestanter før vi kan kalle dette for «Old Firm»

Det som derimot er klart er at det lå følelser hos alle som spilte. Man vet det betyr noe når det er tenning på oppvarmingen!

Lets get ready to ruuuuuumble!

Så blåser dommeren i fløyta og 22 stk med ulik kondisjon er klare for dyst! Vi spretter ut fra startblokka og kommer til en gigasjanse på kant. Dessverre er den like utenfor. Et omen på ting som skal skje!

For i de første 10 minuttene så er vi best, men det er kun den ene sjansen som jeg regne som Giga-Googol og googolplex- sjanse. Så kommer en påminnelse om at verden er urettferdig eks. 245 i livet. For på sin første sjanse så klarer ØHIL det vi ikke gjør: SETTE! De snapper opp et tilbakespill og alene med Jonathan legges den til siden, men innenfor metallrammene.

0-1 i sekken etter 17 minutter og vi tar en kort telling. Vel, i noen minutter er det. For ØHIL er i sin beste periode og trykker oss bakover nå. Vi er som franskmenn i 2.verdenskrig og kapitulerer uten motstand når 0-2 kommer minutter senere.

Kun minuttet etterpå så har vi marginer med oss når de brenner en godt oppbygd kontring. Kanskje finnes «insert random gudstro her?»

Det nærmer seg «Halleluja-stemning» når vi får straffe etter halvtimen. Alf er på et fint løp og blir felt alene med keeper. Thomas U står frem og lærer De Gea om hvordan straffer skal tas! Sikkert og håpet er tent med 1-2!

Som blir til 2-2 kun minutter senere når Fusdahl utnytter feil hos de hvite vertene. Vi er tilbake og det føles helt okay! I og med det er bredde så går folk tom for krefter slik gen. Lee gjorde på dag 3 (mot gen.Meade) i slaget om Gettysburg. Det fantes ikke mer krefter hverken i 1863 eller i 2021 med 15 minutter til pause.

2-2 pause, og at vi har kjempet oss tilbake i kampen gleder meg, og hadde sikkert gledet «Honest Abe» og!

Vårt eget Antietam!

Jeg vet ikke hva folk lærer på VGS om dagen, langt mindre på Eikeli. Så kort fortalt spiller tittelen på det blodigste slaget i den amerikanske borgerkrigen.

For de rundt 40 spillerne som deltok, så var det vinnervilje a mas på banen og benk. Vi spiller ball og har bedret oss i oppbygningen av angrep. Det gledes, derimot gremmes man over at vi ikke setter sjansene vi skaper.

Det er som vi er utkledd som Varg Vigernes og det er Halloween i nærheten av stavkirker! Vi brenner, bommer, misser og feiler med den avgjørende touchen!

Så da kan jo dere kjære lesere (10 stk?) som har lest så langt ned i referatet gjette hva som skjer å sende riktig svar til:

—-NRK OSLO, 1170 Marienlyst. Så kan dere vinne ett stygt NRK-krus—.

For det er ØHIL som skårer på sin første sjanse. Nok en gang etter at vi spiller med mer nerver enn Vincent van Gogh! Er en læringsprosess det å spille med ro og trygghet.

Ingen skjærer av seg noe øre og det fantes i alle fall ingen prostituerte å gi det til. Men vi skaper målet deres for andre gang. Så nok en karamell av den bitre sorten.

Så kommer vi til det siste kvarteret

Vi hadde en fin prat om det etter kampen, men vi kan ikke la oss knekke av litt motgang, uflaks eller udyktighet. Det er lov å gjøre feil, det er ikke noe vi kan gjøre med ytre omstendigheter.

  • Det vi kan gjøre noe med er oss selv og hvordan vi svarer på motgang

La denne klisjen av Rocky forklare det:

Alt vi gjør har konsekvenser, små eller store. I dag ble hardt straffet med utvisning fordi vi hadde pratet på oss et gult. Det kostet lag, og ingen er større enn laget. Selvbeherskelse er vanskelig, men noe man lærer gradvis gjennom å gjøre feil!

Summa summarum:

Vi starter bra, faller noe mellom 15 og 30, før vi viser god lagmoral og kjemper oss inn i kampen med to mål før pause. 1.omgang er noenlunde jevn, i spill og sjanser.

I 2.omgang er vi det klart førende laget i sjanser, pasninger truffet, spill og skudd. Det som ikke vil seg er den siste touchen. Den tydelige Yad Mordechai- missilen får vi ikke fyrt av gårde.

Når vi i tillegg mister spillegleden og fokus det siste kvarteret så gjør vi våre egne arbeidsbetingelser ekstra vanskelig for oss selv. Så da taper vi 2-3.

Ikke noe å henge med hodet for, for vi er skjønt enige i at prestasjonen var bra- med unntak av den mentale kollapsen siste 15.

Fokuset ble for mye på kampleder.

Kampens tre stjerner:

3) Thomas U. Pasningsfordeler, smarte valg og jobber 100 %

2) Herman. Sjef bak, full kontroll og ro.

1) Hurleen. Arbeidsmotor og duellsterk.