Jr 4: Skader, slitasje, men seier mot Snarøya

Snarøya jr 2- Bærum Jr 4      3-9    (0-3)

Vi satt oss i små og store biler med destinasjon «toppskatt» og «pappas yacht», vi snakker selvsagt om Snarøya. Som alltid spiller vi søndag kveld, og vi suser av sted i det vi mener er god tid. Men vi har knapt passert den røde murkirken på Høvik før vi står bom fast i kø. Hva i all verden, på en søndag kveld?

Det surfes iherdig på telefoner etter leting på info om hvorfor. I det noen lanserer en teori om båtmesse, så lyser det på neontavlen over oss «det er Adele-konsert. Beregne kødannelser»

Vi skur på «Set Fire to the Rain» i håp om at vi skulle gjøre det samme mot de grønnkledde verter en drøy time senere.

Når vi ankommer noe forsinket, men fortsatt i god tid til avspark (takket være en nevrotisk tidsangst fra trener), så åpner vi døren på det som må være divisjonens beste garderobe(-anlegg). Det er ryddig, rent og romslig. Når det i tillegg er to korte innkast til banen, så er vi happy og klare for kamp.

Klare for kamp til tross for at Adele-konsert fikk oss til å føle oss som indiske bilister.

Klare for kamp til tross for at Adele-konsert fikk oss til å føle oss som indiske bilister.

Vi stiller med 14 mann, men allerede etter 2 minutter må Mats Hellan av med strekk, Han har nok danset på seg noe i russetiden. Ryktene om trønderrock og en lett dansefot har spredd seg til journalisten.

Da kommer en halvklar Gianni inn. Han har slitt med en kjenning i lysken, men forsøker seg på en offensiv midtbanerolle. Det skulle vise seg å funke omtrent som å holde varmen ved å tisse på seg ved Bardufoss. Også han må ut, og benken tynnes ut.

Etter halvspilt kamp så ga skadelisten inntrykk av at vi hadde kjempet i den amerikanske borgenkrigen.

Etter halvspilt kamp så ga skadelisten inntrykk av at vi hadde kjempet i den amerikanske borgenkrigen.

Når det gjelder selve spillet, så tar vi kontroll. Vi bryter hjemmelaget flere ganger, og i motsetning til tidligere kamper så klarer vi å sette 1-0 på en av våre første sjanser. Vår leiesoldat Martinius skyter fra relativt kort hold, det er faktisk så nære for keeper at han ikke engang forsøker å stoppe den. 1-0 og Gul ledelse.

Vi har grepet på kampen, og spiller ok fotball. Det bygges opp, skapes og avsluttes såpass at vi går til pause med 3-0 og god kontroll.

Vil Snarøya rekke ballen før den krysser linja?

Vil Snarøya rekke ballen før den krysser linja?

For første gang i manns minne så tar en junior breddekamp pause ved å gå inn i garderoben. Vi kjører ikke engelsk stil a la 70-tallet, men vi får en viss kjenning på varme i herlige omgivelser. Frukten går med på høykant, og nevnte leiesoldat tar seg en tur på toalettet. Vi andre går ut for å starte siste halvdel av kampen.

Den sparkes i gang, men Martinius er fortsatt på do. Min evne til å telle og oppfatte dette i kampens hete er ikke helt tilstede, så vi starter med en mann mindre. Det svekker oss noe, og Snarøya har noe mer ball.

Om han ble frisk eller om det bare ble tomt for papir vites ikke, men 5 minutter ut i 2.omgang, så kommer en lettere og fornøyd Martinius ut fra garderoben. Han tar noen lette steg og skaper balanse hva antall spillere angår.

Vi avgjør kampen med å skåre vårt fjerde og femte mål. Det står igjen en halvtime på klokka, og vi gjør en rekke bytter. Skader, sykdom og russetid gjør sitt til at vi lar flere teste nye roller og innbytter gjøres i større grad.

Det preger resten av kampen, for det som skjer nå er like tilfeldig som hvem som blir med Rune Rudberg hjem etter en konsert. Pasningene blir det færre av, og som en naturlig følge av det kommer det færre løp. En og annen gang så spilles ballen hurtig nok til at vi kan både skape og skåre, men Snarøya gjør det samme.

Tempo falt som seertallene til Hotel Cæsar

Tempo falt som seertallene til Hotel Cæsar—dypt og vondt!

Kampen ender med en komfortabel 9-3 seier, og nye 3 poeng som gir oss full pott som eneste lag etter 5 runder. Det er gode og dårlige ting etter dagens kamp. Det som er betryggende at på en helt medioker dag der vi får flere ute med skader, så er bredden i troppen god nok til at vi vinner komfortabelt. Så lenge vi må så spiller vi positiv fotball (spill med få touch langs bakken).

Mindre bra er at vi faller noe når kampen er avgjort. Spesielt etter pause så fremstår vi som en vilkårlig lærer i den norske skole. Halvtrøtt, småsur og med liten interesse til å vise initiativ. Det vil nok straffe seg når vi møter sterkere lag.