JJR Bredde: Vi fikk spille på verdens minste 11er bane

Bærum JJR Bredde- ØHIL JJR Bredde  1-10  (0-7)

Etter en jevn og god kamp mot M/S forrige gang, så skulle vi teste oss mot den lokale jentebastionen Øvrevoll/Hosle. De produserer gode spillere i fleng, og har mange lag.

Øya var grønn, linjene var tydelig merket og målene hadde jeg ordnet på plass med god hjelp av G01/02 tidligere på dagen. Det som mangler var en større bane. Med en misforståelse var det målt opp en såkalt 9er bane, mens vi spiller på minst 90*45 bane. Denne var vesentlige mindre enn det.

Det betyr at det er kortere avstand til mål, ergo:  lettere å skåre. Alt fra midten og nærmere er farligere enn å reise til Brasil (der man kan få Zika-virus, bli ranet på høylys dag eller bli banka opp av Rouseff sine motstandere).

Kamp om ballen, hele kampen igjennom

Kamp om ballen, hele kampen igjennom

Klokken har ikke passert mange minuttene før denne frykten for mange mål viser seg å bli mer enn en tynn teori. Den utvikler seg til en tese og blir opplest og vedtatt som Luther sine egne teser fra Wittenberg.

Vi trenger ikke gå igjennom alle målene, for det ender 10-1, men 6 av de kommer som et resultat av liten og humpete bane som innbyr til feil og gjør det ekstra vanskelig for keeperne. Vi taper for et bedre lag, ikke noe å si på det. Men å spille fotball for 22 spillere på liten bane er som å satse på flaxlodd  for å finansiere huslånet.

Det som er positivt med kampen er at jentene jobber hardt til tross for at kampen er avgjort til pause. Vi klarer å se det som en hard treningsøkt. Løpene defensivt er tilstede, og vi forsøker å spille pasningsspill. Det er riktig medisin for å bli bedre! Dårlige lag ville mistet motet og kjeftet som nabokjerringa i borettslaget.  Vi har solstråler og entusiasme som man kun ser blant barn på 17 mai etter sekkeløpet!