JJR Bredde: Nå er virkelig bredde til å regne med

Bærum JJR Bredde-BVH JJR Bredde 1-1 (1-1)

 

Det nærmer seg en ny årstid, noe vi alle fikk erfare i går. Det pøset ned på vår vei til Kalvøya, og luften kjentes frisk når vi trasket på grusveien til gressletten fordi den føltes «ny».

På mange måter er dette en fin metafor for oss på jenter bredde og! Vi er de samme gode «gamle», men vi har gått igjennom vår egen lille renessanse i august. Vi hadde allerede våre egen Michelangelo og Van Eyck, men nå kunne det grønne lerretet fylles på med arvtagere som Goya og Fragonard.

På vår egen måte er vi også utviklet vår egen kunst. Dette er den kampen der vi klart har spilt best sammen. Fra å være mer individualister så er «bildet» mer sammensatt og avhengig av ulike komponenter nå!  Det er en gledelig utvikling og kan i hovedsak krediteres jentenes stå-på-vilje og entusiasme.

Om Tuva kan sammenlignes med Michelangelo, så er kan vi si Alise er Goya. En arvtaker nå som førstnevnte gir seg. I denne kampen hadde vi gleden til å se hva de kunne skape sammen!  Dette er bare et av flere eksempler på at vi vokser som lag på mange måter.

Jentene i aksjon (fra ØHILkampen i våres)

Jentene i aksjon (fra ØHILkampen i våres)

Kampen i seg selv starter jo altfor brått. BVH er som den grådige onkelen i familieselskap, og forsyner seg av bordet før gjestene har fått satt seg. Jeg tittet ned på stoppeklokken når de skåret sitt mål, og det var spilt kun 20 sekunder. Rått, tøft og ingen har satt agendaen klarere siden Thatcher «sa ifra» til Argentina i 1982.

Men i motsetning til i 1982, der britene klart dominerte, så ble BVH sitt mål slettes ikke noe start på noe dominans. Vi børster det av oss som en regndråpe på bilruta, og det er faktisk vi som 2 minutter ut i omgangen virkelig starter motoren. Fra da av er vi i lengre perioder på gjestenes banehalvdel. Vi etablerer press, pasningene går fra jente til jente, mulighetene skaper. Dette svinger som Springsteen på Valle Hovin!

Det eneste minuset er at vi mangler nok Thatcher sin slagkraft. For vi har verken luftartelleriet eller besluttsomhet nok langs bakken. Derfor kan 1.omgang oppsummeres som at vi skaper mer enn nok, men vi setter ikke sjansene som skapes. Det med ett unntak.

Vilde kommer på et av sine tallrike løp, og blir dyttet/puffet (halvfullt/halvtomt glass) i ryggen, og vi får en straffe. Etter et lite «supperåd», så blir man enige om at Eline skal være den som tar sparket fra krittmerket (som ikke var der).

Det er ingen vakker straffe, men mål er mål. Stilpoeng får man i hoppsport. Det er 1-1 og det er fullt fortjent.

Pausen går mest med å kartlegge om noen er slitne, skader og gi velfortjent ros!  Det har knapt svingt slik av noen jenter siden Bobbysocks i 1986

Vi ga virkelig alt i duellene! (Også fra ØHIl-kampen i våres)

Vi ga virkelig alt i duellene! (Også fra ØHIl-kampen i våres)

 

2.omgang starter i samme stil. Vi har kastet innpå en haug med nye krefter, og vi skaper småpene sjanser. Men vi bommer som Ole Einar Bjørndalen siden 2014…I lufta, på land og på strand.

Utover omgangen så merker vi at banen er regntung, og vi bytter stadig oftere. Det er egentlig en fin ting, for jentene jobber og sliter som om det sto om en VM-medalje. Det var dueller og lange løp. Skudd og headinger, men intet ville finne veien til nettmaskene.

Jeg skal ikke glemme forsvaret og keeper. For selv om jeg har malt et bilde av kampen som at vi hadde mye, så var ikke BVH på noe vis ufarlige. De hadde også en solid dose med angrep, mest i 2.omgang. Men Kristin, Carine, Nora, Tiril, Hedda og Julie hadde alle en god dag, og holdt stand.

Så har vi en superkeeper i Siri! Tøff, rask og flink på å lese spill. Alt som kan reddes er hun på + det lille ekstra. Utspillene er over midten og hun er likefeil som skytinga til nevnte Ole Einar i Nagano 1998!

 

Det ender 1-1, men vi har de største mulighetene, de beste initiativene og den beste keeperen når det ble behov for det!

Vi fortjente mer enn 1-1 i dag, men at vi spiller så bra betyr mer enn et enkelt resultat!

Vi ruller videre som denne gjengen på 70-tallet: