G17: Kjempegjeng!

Bærum G17- Bækkelaget G17 2-1 (1-0)

Yes, si, oui…da var vi endelig i gang med årets serie! Årets kake, gulrot og marsipangris er servert i form av seriekamper.

Første motstander ut var Bækkelaget, et all-idrettslag mest kjent for håndball og som arrangør av fantastiske Norway Cup! Så oss i gult mot gjestene i blått. Hadde kampen vært spilt 6 juni så hadde svenskene vært fornøyd!

En kamp, to omganger!

La meg skrive litt om kampen og selve spillet først. For vi starter bedre, og det med «Abuse» og Alf på benken! Det er et godt lag med L som representerer Bærum G17!

Gradvis så former et visst kampbilde seg, ikke ulikt TV`er på 60-tallet. Tiden da man kun fikk inn ett bilde, sort/hvitt og man så på slike «herligheter» som:

https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1960/FTEA60000460/avspiller

PS! IKKE SE PÅ LINKEN—- Fjernsynsteateret var jo ordentlig *****

Heldigvis i dag kan vi spraye som Peter Pisani selv med fargene gult og blått.

Det jeg vil frem til er at vi hadde sjansene, mens de blå hadde mest ball.

Vårt forsvar er nok president Trump sin drøm, for vi har en solid forsvarsmur bestående av Gustav «Leo», Hermanitor, Kristoffer og gutten som jeg i dag fant ut heter Skommesvik. Kombinert med «Akan» i mål, så stopper vi alle sjanser, og meksikanere om så gjelder! (ikke at vi ønsker).

Er mye i livet man burde, skulle og kunne! I dag gjaldt det å omsette sjansene til antall gule målkuler på ramma. De uteble med sitt fravær, ikke ulikt en endelig avtale for Brexit som finner en løsning om hva Irland og Nord-Irland skal få lov til!

Jacob kjemper opp ballen

Sjanser brennes som stavkirker a la «Greven». Etter ca halvtimen så er Alf innpå og han gjør som han pleier: skårer! Her skal hele angrepet hylles! Det er klikk-klakk og løpene er godt timet.

Skulle nesten tro vi hadde trent i sommer 🙂

Alf gjør ting som Alf kan: skåre mål!

Vi går til pause med ledelsen 1-0, men den burde vært større. Kanskje nesten som på 7er banen som hadde kamp samtidig (bortelaget der slo Bærum 25-4 –tjuefem mot fire).

«Abuse» ser på….A) En streaker på banen? B) Et Ion? C) Thomas som knytter sko?

2.omgang er «Slaget om Alamo»

I løpet av året så er målet å underholde med referat, iblandet historisk lærdom! I dag var vår innsats like tapper som texanerne som kjempet mot meksikansk overmakt (ca 16 mot 1 i proporsjonalt styrkeforhold).

Jo lengre omgangen er, jo mer har Bækkelaget overtaket. De eier ballen, styrer spillet og skaper stadig større sjanser. 2.omgang er ikke ulik slutten av sesong 3 av Dynastiet….jo lengre man kommer, jo mer drama. Det blir en real (men fair), fight for poengene


Jo lengre kampen pågår, jo mer klare er vi for at den skal slutte. Nå kjemper vi iherdig som texanere for 180-ish år siden på sørspissen av Texas. Med den innstillingen blir vi belønnet når vår egen Braut Kildal setter et herlig skudd nede i høyre hjørnet! Det er jubel, piker på tribunen og nesten allsang på Kadda!

Etter dette blir vi presset kraftig bakover. Nå er vi mer som Sørstatshæren i slaget om Antietam. Det blir mannefall hos oss, sagt på en mer moderne og tabloid måte:

Gutta ønsket å bytte oftere enn hva Joan Collins (Alexis i Dynastiet) byttet mannfolk og inngikk ekteskap!

Henrik Hagelid er keeper nå, og vår mur bak har fått seg flere skadeavbrekk. Giganten Herman er ute med «alt mulig rart», samtidig som flere får spilletid. Er kun Kristoffer «vår egen Kai Eide» Schjølberg som er fellesnevner nå.

«Visst Fanden skal der kjempes» Fritt etter Oberst Birger Eriksen!

Bortelaget treffer alt…bortsett fra på hva som belønnes:

86 min: Tverrligger

88 min: Ball ligger ferdigskårt i vårt felt—de sleivsparker

90 min: De er farlig på kant…legger inn en ball som suser opp…men over alt og alle!

92 min: Dommeren vil hjem—FERDIG! (Uvisst om det er for å se re-runs av Dynastiet?).

Konklusjon: Man får det laget man skaper!

For en herlig seier! Den skjer på beste måte, via innsats fra samtlige med samling av krefter fra dypeste kjeller!

På bussen på vei hjem 0042, så kjenner jeg på to følelser:

1) Jo man er sliten etter 15 timer på klubbhuset, men det blir verdt det når man ser hva man skaper og hvem man jobber med!

Ikke fordi vi vant, men fordi jeg ser at gutta bryr seg, jobber sammen og støtter hverandre gjennom den laaaange kampen! Disse handlingene er verdt mye mer enn seieren i seg selv! Vi har tatt et stort steg i å bli et LAG!

Jeg går av bussen, heller meg et glass rødt og setter på Celine Dion før Ole Lukkøye melder sin ankomst!

Siste tanke før jeg drømmer om General Grant, Alexis fra Dynastiet og den eneste dama som har flere ekteskap enn min egen storesøster er:

2) En stolthet over at jeg får jobbe med slik herlig ungdom! Jeg er veldig stolt av alle på laget, slikt motiverer til ytterligere innsats på og utenfor!

Det var det.. stopper før «det røde i glasset» snakker!

Kampens tre stjerner:

* * * Hagelid og «Akam». Stiller og herjer på de plassene de blir tildelt (keeper). Hagelid med ville redninger uten å ha forutsetninger.

* * Alf! Leker seg som skjæra på tunet!

* ALLE ANDRE! Herlig laginnsats