G15.2: Sur høstkveld på alle måter

Bærum G15.2- Ullern G15.3—– 3-3 (1-1)

Vi må inneha en bitter rekord i Oslo Fotballkrets. Vi kom fra fem kamper der vi alle taper med ett mål. Kult med jevne kamper, men når ingen bikker vår vei så kjennes det ut som «nordavind fra alle kanter».

Ullern frempå- så tok vi over

Helt i starten er Ullern vel så gode som oss. Kanskje vi verken hadde smørt med fluor eller varmet opp riktig? Det er litt seigt ut fra startblokka. Så tar vertene (som nå har A-lag i PostNord) ledelsen og!

Det gledelige med at de skåra først var at det fungerte som bensin på vår motor! For nå tar vi mer og mer over- minutt for minutt som det så populært kan kalles.

Vi har noen store sjanser før vi til slutt får utligningen. Sistemann på den er Aksel Tuman. Så om vi fikk bensin av en i ansiktet, så får vi propan på motoren nå som vi skårer selv. Vi er det klart beste laget til glede for de 10-12 tilskuerne. Eneste grunn til at vi ikke klarer å gå til pause med en fortjent ledelse er det som er vår akilleshæl i år: upresise avslutninger.

Så to ting er klart når vi går til pause:

  1. Det er uavgjort, men vi spiller bedre enn resultatet tilsier
  2. Det er bikkjekaldt. Jeg vil gå i hi og se dere alle igjen i mars- tidligst mars. Vinter er så ubrukelig!

Bra spill, dårlig betalt

Det er en overskrift som jeg kan «copy paste» fra de fleste av årets kamper. Alternativt så fremstår jeg som en surpomp som bortforklarer?

Vi fortsetter slik vi avslutta de første 40 minuttene. Godkjent.

Nå kom noen mål riktig vei og etter hvert. Spesielt gledelig er det at 08-gutten Leart skårer i sin alle første 11er kamp! Alle som følger med i klubben kjenner til talentet hans, men moro for han og oss han får en bekreftelse at han kan bidra selv om han har lenge igjen til konfirmasjon.

Så går vi opp til 3-1 med Adi. Nå virker alt fryd og gammen som ingen under 80 år sier. Det finnes sågar et danseband med samme navn- lytt på egen risiko:

De synger at vi «skal få alt vi behøver». Etter fem tap så hadde det vært stas med en seier. Spesielt fordi vi fortjener det.

Så får vi smake livets ørefik. For helt på tampen så skårer de rød-hvite med dyr boligpris per kvm ikke bare en, men to ganger! Det er skikkelig surt. Jeg ville heller ha tatt et stup fra 10-meteren med påfølgende bad.

Dessverre har jeg dårlig kontakt med «den der oppe», så vi får bare akseptere at vi ikke vinner. For å være irriterende optimist, så tapte vi ikke heller.

Selv om det føles sånn på måten det skjedde og fordi det faktisk er ufortjent ut i fra spill og sjanser.