G12: En bakketopp å bestige- vi klatrer videre tross noen glipptak

Bærum G12- Dikemark G12 3-7 (2-3)

Vår- en lunefull årstid. Det kan blomstre, det kan regne og det tar tid før man virkelig får kjenne sola i ansiktet, blomsterlukta opp i nesa og man kan hoppe i loppehavet! Slik er status også med oss. Det er tendenser, men vi må jobbe videre samlet på trening.

For vi får en rekke svar i dag- noen positive, mens noen er litt tøffe å akseptere.

Som vanlig- jevn åpning

Det første som kommer tydelig frem er at husmannskost er mer populært på landet enn i kjerneområde for Maaemo Restaurant på Blommenholm. For Dikemark er 10 cm høyere og 10 kg tyngre. I stedet for hund i bånd, så leier de kua for så å spise den.

Som en sluttsum av alt nevnt ovenfor, så vinner gjestene de fleste «en-mot-en»-dueller. Som igjen betyr de har mest ball, og da får de flest sjanser.

Som i igjen betyr mål! Riktignok står ikke uttelling i stil med antall sjanser, for vi har forsvarsmur som president Trump bare kan drømme om! Så vi holder det jevnt på resultattavla som ikke er påskrudd. 0-1 kommer riktignok, før vi utligner med «Ollie» Olander.

1-1

Så slår de oss ned på kanvassen igjen 1-2 og klatreetappen i Le Tour de France begynner å ta form. Hovedforskjellen ligger i samspillet og der er vi et hakk bak de blå-hvite fra landsbygda utenfor Asker. 1-3 kommer, før Olander igjen skårer ved et flott raid.

2-3 står seg til pause. I en kamp som ble dømt av A-lags kaptein Lars Slemdal som stilte gratis opp på kort varsel! Han er en flott ambassadør for klubben, TAKK LARS!

Gode innspill, men teori er lettere enn praksis!

Flere av gutta kommer med innspill, og vi finner noen punkter vi skal fokusere på i de siste 35 minuttene. Så er det å få det til i praksis. Er ikke det samme, bare spør storesøstra mi som har norgesrekord i stryk på oppkjøring. Hun finansierer nok Fylkessykehuset på Innlandet alene med momsen fra trafikkskolen.

For man kommer lengst med ærlighet, og jeg erkjenner vi har en vei (bakke) å bestige for å være konkurransedyktige. Dog er jeg betinget optimist da vi har en lærevillig gjeng og med særdeles få sure minner! Vi står samla selv om nederlagene er litt flere av enn seierne (så langt). Faktisk er vi skremmende like united.

For det som vi fortsatt må jobbe med er å bruke kantene oftere, drible mindre på midten, samt mer tøffhet i taklinger. Aldri stygt, men bruke det man har av muskler.

Slik som Sputnik sitt album nr 15, så gjentar vi oss fra foregående kamper med 20 minutter igjen. Mye jobbing har ført til at kreftene har gått bankerott, og det utnytter Dikemark til fulle. Plutselig renner det inn mål og de ender med å skåre 4 i tillegg til de 3 fra 1.omgang. Etter timevis med oppsett av kalkyler på kalkulator, papir og pergament, så betyr det 7 baklengs.

Vi skårer en til på slutten. Så vi ender med tre. 3-7 er ikke feigt, det er dagens fasit!

At vi taper glemmes fort, men fra sidelinja så får jeg tydelig svar på hva som må jobbes videre med (samspill, dueller, frispill fra forsvar). Det er mitt ansvar og jeg skal gjøre hva jeg klarer for å forbedre det.

Så setter jeg på Prøysen mens jeg venter på 210-bussen på vei hjem fra klubbhuset:

Vi skal slå stadig sterkere fra oss! Mye lærdom i motgang