A-laget: Fortjent tap mot Vålerenga 2

Bærum SK- Vålerenga 2   1-2 (0-0)

Denne kampen kan det menes og skrives mye om, her kommer mine betraktninger sett fra sidelinja:

Vi fikk en opptur sist søndag når vi fortjent nok tok alle poengene med oss på bussen hjem fra Trysil! Så det fantes en viss optimisme hos de rundt 240 oppmøte som alle hadde kledd seg godt denne trekkfulle mandagskvelden som ville avslutte 4.serierunde i PostNordligaen, avd 1. Disse 11 startet kampen i jakten om ytterligere 3 poeng:

På hjemmebane går vi alltid for 3 poeng, men det så ikke slik ut i praksis når kampen var i gang. Vålerenga hadde mer ball, mens vi løp i mellom. Allikevel var det de Gule som hadde de største sjansene. Noen var sågar av det virkelig store slaget. Både etter 20 minutter og 32 minutter så burde vi skåre, for alt frem til avslutningen er som det skal. Dessverre så var vi for svake i selve avslutningen og dommeren blåser til pause på 0-0.

Et resultat som gir et riktig bilde av kampen sett under ett.

Klare for 2.omgang, eller var vi?

                                              Så skjedde det mer

Fra første spark i 2.omgang så skjedde det mer på banen. Ikke nødvendigvis av den positive sorten sett fra hjemmelagets side, men de som trosset vær og vind fikk i alle fall en omgang der det ble dramatikk, mål og kort. Spesielt det siste. Så vidt meg bekjent er ikke dommeren russ i år, men det ble delt ut kort som om det var «rampedag for russen på skolen»!

Våre kort er slik jeg ser det fortjente. Faktisk vil jeg påstå vi er heldige som slipper å få midtstopper Lars utvist midtveis i omgangen (mer om det senere).

For fra Vålerenga går opp til 1-0 og til kampslutt så hang vi oss veldig opp i hva de grønnkledde gjorde, og ikke gjorde. Jo nærmere kampslutt, jo mer frustrasjon, som igjen har den følgen at det ble mindre spill.

Kampen om ball. Moses jobbet iherdig som alltid!

Samtidig var Vålerenga gode på å ligge kompakte bak, slik at vi sjelden (om noen gang) fant den forløsende gjennombruddspasningen. Det ble langt og høyt, ofte ble ballen tatt av vinden.

I motsetning til filmen med samme navn, så skulle vi ikke få noe priser eller gevinst for å slå disse ballene. Det ble en dårlig resept.

Allikevel med jevne mellomrom så kom vi til en og annen stor mulighet. Moses blir spilt alene foran mål etter et høyt brudd, dessverre stryker avslutningen stolpen. Senere har vi flere forsøk på avslutninger innenfor «Engas» 16-meter, men ingen har ladet skoene med nok krutt.

Derimot så er det Vålerenga som får det neste målet på en straffesituasjon som er umulig for meg å uttale hvorvidt er rett eller galt. Blåst straffe blir det uansett, og Herman Stengel går frem. Ballen settes sikkert i motsatt hjørne for Sondre i vårt mål, og kampen føles avgjort der og da.

Stengel skåret på straffe. Her fra 1.omgang i farlig posisjon

Det er riktignok 20 minutter igjen på klokka. Det er 11 mot 11 på banen. Så tid og spillere er det nok av, men det er lite som vil seg i den offensive delen av spillet.

Gjestene lar oss få ha ball mer, fordi de legger seg lavt. Nå er de så kompakte bakover at vi kan trille selv på midten. Derfra og inn så finner vi som nevnt aldri helt en oppskrift på «hvordan skape og skåre». Da kommer frustrasjonen vår til syne som gjør at vi samler kort som det skulle vært en Pokemon-konvensjon i Tokyo.

Tro meg, der vil dere virkelig ikke være!

 

                                                        Kaos

Vi er heldige som slipper unna både med (rødt) kort og mål imot når Lars S regelrett klipper ned Vålerengas kant. Situasjonen er merkelig, for det er flere elementer. Først:  Taklingen er stygg, så dommer venter ikke noe med å blåse. To små sekunder senere så har ballen gått i mål og hadde dommer avventet slik man skal, så ville kampen definitivt ha blitt avgjort.

Nettopp fordi det burde vært avventet fordel, så blir Vålerenga sine spillere sure på dommeren som blåser altfor tidlig. I tumultene som oppsto nå så må eneste forklaring på at Lars slapp (rødt) kort være at dommeren mistet kontrollen. Eller at han hadde glemt det i garderoben?

Herfra og inn så blir det oppstykket. Det er bortimot 22 frustrerte spillere, derav mange frispark. Så tiden tikker av sted. Så vi klarer aldri å sette et skikkelig press på bortelaget.

Det er først i det 88 minutt at vi klarer å kjempe inn en redusering ved Erblin. Det er mange folk i feltet, men Erblin er størst og sterkest og får kriget inn målet som gir oss håp!

 

                                                  To little, to late

Nå er Vålerenga ordentlig baktunge, men det er spillestopp fordi det er frispark hele tiden. Derfor får vi ikke satt noe ordentlig trykk. Så det som skapes kommer på dødball, og der er vi ikke dødelige.

Så den observante leser forstår at vi taper. Jeg vil si fortjent. Vi er ikke nok oppe i press, vi har særlig i 1.omgang for lite ball. Allikevel så har vi totalt 3-4 store sjanser, men vi setter ikke de sjansene. Da blir det vanskelig å vinne kamper.

Så vi tar med oss 0 poeng, en haug med unødvendige kort (som kan skade oss utover) og et spill som ikke akkurat smakte fugl eller vaffel av.

Det beste laget i dag var kledd i blått!

De tørre fakta:

0-1 62.minutt Edvartsen (men ikke Svein Erik).

0-2 68 minutt Stengel på straffe.

1-2 Erblin Llullaku

Gule kort:  Kot, Sondre, Lars, Rasmus og Ola.

Bærums bytter:  Aubert inn i 69 min for Didrik

Rønning inn i 90 min for Emma

Tilskuere:         240. Ingen fikk noen kort av dommeren!