Snarøya på Kalvøya

Slitne bein etter Ålborg cup og tirsdagskamp; godt Snarøya lag; spillende og trillende (Bærum stil?). Det er onsdag 4. juni og 11er kamp for G2002. Vi løp imellom, fikk en tå på ballen og var med. Men på etterskudd, og det er slitsomt. Legg til at arbeidsmauren Christian kun spilte en omgang på grunn av achilles problemer samt at Ole sliter med Severs (ja du leste riktig), så ble det tungt. Marius, Max, Jesper og Adrian løper heeele veien, Mathias, Rohit og Pramilan viker ikke en tomme i duellene, Jasper er knallsterk, Martin solid og Ari på oppadgående (så dere målet hans på tirsdagskampen?). Paul rydder alltid opp bak.

Adrian blir fint spilt frem i første omgang. Kriger ballen i mål, vi har sett det før, og det er sterkt. Snarøya scorer to før pause. Vi ligger for  lavt. De triller, og det blir langt å løpe for de på midten. Dette kan vi forbedre (la oss håpe det blir tid til en trening innimellom alle kamper og cuper). Vi kjemper oss inn i kampen i andre omgang, og det er jevnt. Dette er sterkt, arbeidsmoral – bra! Det kan gå begge veier. Så, tilbakespill; hva? Vi tilgir dommer Massimo, men frispark for Snarøya på 7. En liten vipp, og deretter skudd rett inn. Det står 1-3. Spiller oss etterhvert ut på høyre, Mathias, Marius, inn i midten, Ole skyter – i mål og det er 2-3. Det var så langt vi kom. De får to til, vi taper 2-5. Mer gøy å vinne, ja, men er likevel ikke misfornøyd. Vi ser forbi resultatene og tar med oss det positive videre. La oss igjen også nevne at publikum støttet opp så langt de kunne, en del kjente fjes langs linja bidro til den gode stemningen vi liker. Nå er det snart pinse, da er det også fotball. Takk til Massimo for  at han dømte.

Helt til slutt; vi viderefører tradisjonen med formidling av kjente fotballsitater; «Det beste du kan gi en god venn er en god pasning».