Serieåpning, sol og Soultrainet – G17 ruller avgårde

Endelig var det G17 sin tur å serieåpne denne solfylte dagen i mai. For de uinnvidde så spilles årets G17 serie som enkel serie, og dette var første av i alt 12 kamper.

For kickoff lovte jeg guttene at hvis vi vinner minst 8 av kampene, så sendes søknader av undertegnede for deltakelse på Paradise, Fat Camp, Homsepatruljen og det vilkårlige programmet Dan Børge Akerø vil være programleder av på den tiden.

På vår vei mot det magiske 8-tallet sto Asker som første hinder.

Våre sort-hvite naboer i vest har rimelig nylig slått både vårt eminente juniorlag og vårt elskede A-lag. Så jeg har siden lørdag vært innbitt på at vi skal feie Asker av banen.

Kampen starter som serieåpninger flest med flust av nerver. Begge lag er avventende, og triller ball i bakre fier. Etterhvert så setter Asker et visst grep, og vi blir jagende imellom. Det så skummelt ut etter første spilte 15. Men vi har seriens beste forsvar, ledet ann av kaptein Bendik Haugen. Vårt forsvar er sterkere, raskere og tøffere enn kulestøttere fra det gamle DDR.

Gradvis kommer vi inn i kampen, og det i stor grad ledet ann av Mattis Sverdrup som kriger, backer up og er eksemplets makt.

Klokka tikker for 3o minutter da Mattis briljerer like mye som sin tippoldefar Johan Sverdrup, dog på ulike arenaer. I samspill med Jackson så har de en fin en-to-en kombinasjon, og vips så åpnet Jackson målkontoen. 1-0 til oss, og men trenger ikke være journalist for Pravda for å innrømme at det var fortjent slik kampen utviklet seg.

Nå minner kampen mer og mer om VM-finalen fra 2011 i cricket som sikkert alle husker. Vi inntar rollen som India, og  gradvis blir Asker mer som Sri Lanka! Vi rekker en «forsikrings-skåring» før pause, og kan innta velfortjente bananer, druer og annet mens jeg forsøker etter å komme med noen velvalgte ord.

Antagelig fant jeg ikke ordene, for 2.omgang starter ikke bra, og Asker har ballen og presset. Men vår forsvarsmur er som den mer kjente muren i Kina. Den holder det meste ute.

Etterhvert mister Asker krefter, og vi tar tilbake kontrollen. Vi skaper gode angrep, og har flere muligheter til å avgjøre kampen. Men fru Fortuna befinner seg ikke på Risenga denne mandagskvelden.  Klokka viser ca 65 min da Sander Søbye endelig er den som får ballen i gållen etter en fin tversoverpasning inne i boksen.

Med ca 15 minutter igjen så kommer Asker opp venstresiden og etter at Andreas først redder, så er ikke vårt forsvar våkent nok, og de sort-hvite er først på returen og reduserer.

Etter reduseringen så fryktet jeg at vi skulle bli passive og legge oss bakpå. Men det skjer ikke, og kampen er jevnspilt. I de siste minuttene så gir Asker opp, og vi får etter flott opprulling langs kanten sette inn 4-1.

Første steg av åtte er unnagjort, og jeg får bare kvesse blyanten og starte på kladden til diverse søknader.

Denne gjengen vil nok vinne minst 8 kamper i år om vi har samme innstilling og Bærumsånd som idag.

SOULTRAINET G17 har begynt å rulle: