Reisen som forandret oss (reisebrev del 2)

Etter å ha gjort unna turismen-delen av turen de første 4-5 dagene, så skulle kursen settes enda lengre sør og landsbyen Makunduchi. Grunnen til at det ble denne landsbyen er at vår utmerkede reiseoperatør Tanzania Explorer har et velfungerende samarbeid og har prosjekter gående allerede.

      En varm mottakelse blant varme mennesker

Vår reise mot Makunduchi, som ligger helt sør på øya Zanzibar, starter tradisjonen tro på denne turen grytidlig. Vi lærte oss tidlig å planlegge god tid når man skulle ut på tur. Vi kjører bil en halv dag på humpete veier, og etter en ikke overraskende punktering underveis så er det sen ettermiddag før vi kan sette oss på båten som skal frakte oss de siste timene over til endedestinasjonen. I herlig ettermiddagssol, og så stummende mørke ankommer vi Zanzibar. Nå ventet en times kjøring på oss.

Alle reiser på det  lokal vis, i en såkalt "dala dala"

Alle reiser på det lokal vis, i en såkalt «dala dala»

 

Selv om det er mørkt når vi ankommer kaia, så har Sondre planlagt en overraskelse. Vi blir møtt av halve landsbyen føles det ut som. Spillere, trenere og sågar lærere stiller som velkomstkomite. De bærer oss nesten bokstavelig til bussen vår, som er en «dala dala» (lokal buss). En varm velkomst, og vi oppnår god kontakt til tross for noe språkproblemer med å sette i gang «allsang» av norske og engelske sanger i takt med at bussen skyter fart når vi kommer ut av trafikken i Stone Town.

Drikkeviser blir til fotballsanger, beskjedenhet blir omgjort til latter, og forsiktige forsøk på å snakke sammen blir omgjort til en kveld på «Rorbua» når vi nærmer oss landsbyen. Stemningen er god, og vi ser virkelig frem til de dagene som skal komme.

 

Allerede dagen etterpå så besøker vi våre venner i landsbyen, og vi blir guidet rundt og ser på de lokale forholdene. Skole, sykehus og rådhus blir besøk. Overalt blir vi møtt med åpenhet og folk tar seg tid til oss og spørsmålene vi skulle ha. Vi hilser på lærere, leger og ordfører. Dette er et samfunn i vekst, men samtidig ser vi tydelig at de er (naturlig nok) lysår bak oss her på «bjerget». Om vi føler det er kø på legevakta i Norge, så er det intet sammenlignet med hvor mange pasienter en lege har per 1000 innbyggere her nede. Klasserommene har flere enn 30 stk per lærer og hos ordføreren hører vi mer utfordringene de har.

Vi kommer tett på, og guttene får et unikt innsyn i hvordan det er i et land som er i vekst, men fortsatt sterkt avhengig av hjelp fra omverden. Det være seg lokalt (som oss) eller i større målestokk i form av bistand og handel.

 

På ettermiddagen er det klart for kamp! Noe vi har hørt det i flere måneder har vært knyttet store forventninger til. Når vi ankommer banen er «Center Boys» allerede godt i gang med forberedelsene. Vi er kloke av skade fra første kamp mot Mloka, mer avventende til vår inngang til kampen. Vi kjører enkel jogg i skyggen, og smugdrikker bak noen busker (pga Ramadan).

"Ja vi elsker" for full hals før kampen

«Ja vi elsker» for full hals før kampen

Sola er i ferd med å forsvinne bak noen skyer og vi starter med ballen i 1.omgang. Det kommer stadig flere nysgjerrige skuelystne til, og en uoffisiell telling gjort i 2.omgang teller 350 mennesker!

Folksomt og god stemning under kampen!

Folksomt og god stemning under kampen!

Rammen er med andre ord fin. Om kampen så er den for så vidt jevn, men Center Boys er mer effektive enn oss og går til pause med 2-1 ledelse. Utover i 2 omgang så er det vår tur til å ha spill, og vi utligner til 3-3 et stykke på «overtid» i 2.omgang. Det ender 3-3, men langt viktigere er at det er nå vi skal få et minne for livet!

Her ved utdeling av 100 stk t-shirt sponset av Anton Sport! Nok snakk!

Her ved utdeling av 100 stk t-shirt sponset av Anton Sport! Nok snakk!

Det å spille der nede var magisk på mange måter. Banen, antall mennesker og forholdene er annerledes. Samtidig så er det ingenting i forhold til det vi nå skal oppleve. Utdelingen av klær, sko og skolesaker. Vi har allerede sett og blitt fortalt ting under vår rundtur rundt i byen før på dagen, men når vi står oppe i det så ser vi hvor stort behovet er for alt! Rett og slett alt.

Som om klokka er skrudd tilbake

Dagen derpå så reiser vi ut og skal bidra med å bygge ut en brønn! De lokale har i over en måned lett etter vann på 25 meter dyp. Nå et par dager før vi kom, så traff de blink! Så nå er det selve utbyggingen vi skal bidra til. Her blir vi nok samtlige gjort tydelig oppmerksom på nok en forskjell. Det er lite av verktøy som gjør selve arbeidet lettere/mer effektivt. Det hele ordnes via god gammel manuell arbeidskraft. Her ser vi flere av gutta jobbe så svetten siler midt på varmeste dagen.

Gutta jobber i team for å få frem gjørme fra 25 meters dyp

Gutta jobber i team for å få frem gjørme fra 25 meters dyp

Neste dag så venter en sykkeltur med gutta på Center Boys! Planen er at en og en skal sykle med de rundt om i landsbyen, og besøke de hjemme. Det er ikke nok sykler, men det løses elegant ved at vi sitter på styret og bagasjelokket.

På sykkeltur i nærområde. Vi er gjerne 2 stk per sykkel

På sykkeltur i nærområde. Vi er gjerne 2 stk per sykkel

Haltende sykler vi av sted, og gradvis svinger folk inn til sin del av landsbyen. Mer lokalt enn dette får man ikke opplevd verden, og på noe stotrende engelsk hilser vi på bestemødre, foreldre og naboer. Det som er fellesnevneren er at alle møter oss med et smil og varme. Vi blir tilbudt mat og drikke av det som finnes.

Gode venner!

Gode venner!

Etter sykkelturen, så skal vi spise middag etter solnedgang med de lokale herrene i landsbyen. En hyggelig gest, og gutta er flinke på å smake på lokal mat. Det går mye i fisk og grønt.

På vår tredje siste dag så er det klar for returkamp. Nok engang møter vi ballsterke spillere som løper og løper. Vi tar noe ufortjent ledelsen, men Center Boys utligner. Med drøye 10 minutter før slutt så skårer Florian vinnermålet på halv volley etter en corner.

Mange tilskuere, og stadig flere Bærum fans ;)

Mange tilskuere, og stadig flere Bærum fans 😉

Nok en gang så stiller Sondre så eksemplarisk opp, for vi er litt få spillere grunnet skade, varme og mangel på kondis. Han skifter og tar nok (for første og siste gang) på seg den vakre Gule drakta!  Noen seige løp senere så er det hoftefeste, men det skiller seg ikke ut fra gutta.

Det er ingenting reiseleder Sondre fra Tanzania Explorer ikke fikser. Her som nødvendig innbytter!

Det er ingenting reiseleder Sondre fra Tanzania Explorer ikke fikser. Her som nødvendig innbytter!

Det ender 2-1 og vi tar farvel med gutta på Center Boys!

 

På vår siste dag på Zanzibar, så tar vi turen rundt hovedstaden Stone Town. En by med en mørk historie. For dette var dessverre et sentrum for slavehandel for knappe 200 år siden. Fortsatt ser vi sterke minner på dette, og når vi besøker cellene de ble oppbevart i , så merker man en kvalm fornemmelse. Det er mørkt, trangt og uutholdelig varmt

Minnemonument over slavehandel som har foregått på Zanzibar (3 størst i Afrika)

Minnemonument over slavehandel som har foregått på Zanzibar (3 størst i Afrika)

Det er mye som kan nevnes, historier som burde blitt fortalt og bilder som burde vises. Dessverre får vi ikke plass til alt. Men forhåpentligvis så sitter gutta igjen med inntrykk og minner. Det være seg gleden av å spille foran mange mennesker under andre forhold, eller det å se takknemlige barn som får ting de virkelige trenger, hvordan det var å grave brønn under enkle forhold i stekende varme eller rett og slett det å være i et land med så ulik kultur og forhold enn det guttene er vokst opp under.

Vi fikk venner på og utenfor banen. Her ved Muland og en skokk unger

Vi fikk venner på og utenfor banen. Her ved Muland og en skokk unger

Mitt enkle håp er at jeg kan ha bidratt til å åpne for nysgjerrighet om å vite og erfare mer om verden. Slik at de senere i livet er ressurspersoner for andre mennesker, være seg lokalt eller globalt.

Det ville gledet meg mye om guttene senere faktisk engasjerer seg i noe større enn seg selv. Dette vi gjorde sammen nå var et forsøk på å åpne døra.

På de aller fleste måter var turen vellykket, vi har knyttet sterkere bånd gjennom å dele unike opplevelser, vi har så smått bidratt til noe større enn oss selv og jeg har nok en gang fått bekreftet hvilke flotte ungdommer jeg jobber med til daglig i breddefotballen i Bærum Sportsklubb!

 

Til slutt vil jeg takke de ulike sponsorene, foreldre og klubben for positiv støtte! Dette kan bli en årlig happening for enda flere neste år!