Reisebrev fra Tanzania: Fra Bærum til bushen dag 1-4

Så altfor tidlig på morgen, nærmest på natta, startet vi på første steg av vår reise: Tanzania!

Det hjalp litt med å høre «Circle of Life» og ToTo legendariske «Africa», men det var en småtrøtt gjeng som samlet seg på Sandvika Stasjon 0445 en tirsdagsmorgen. Etter hvert som toget passerte de ulike stasjonene så steg reisepulsen til oss alle, og spørsmål av ulik art ble heftig diskutert (spesielt hva som var foran og bak på tog fra Asker til Sandvika).

Hverdagsfilosofene sjekker inn på Gardemoen, og 27 timer senere ankommer vi stedet der vi skal være de 4 første dagene: Selous Game Reserve. Vi bor nærmest i reservatet, og vi kommer tett innpå en rekke dyr der vi bor. De fleste andre rekker vi å se på utfluktene våre.

Kart over Tanzania

Kart over Tanzania

DAG 1:

Trøtte som øsekar så setter vi oss i båt og utforsker reservatets vann. Vi våkner fort opp når vi tror vi ser krokodiller overalt, men stort sett er det gamle trestokker i vannkanten (eller var det?). Utover på ferden så ser vi flodhest (som jeg insisterer ligner mer på ku) og attpåtil noen gekkoer og andre krypdyr.

Rett før solnedgang i Selous

Rett før solnedgang i Selous

Vi blir grundig forklart av våre dyktige guider, og vi har forhåpentlig lært noe når vi stuptrøtte faller i seng kl 21 i mørket. Vi hadde på forhånd blitt fortalt at vi ville høre masse dyrelyder om natten, men vi sov vel såpass tungt at få ville våknet om så flodhest/ku hadde parret seg rett utenfor teltene våre 😛

 

DAG 2:

Vi er våkne til en majestetisk soloppgang! Den alene er nok til å ta pusten fra en gammal og lettere overvektig kar. Men antagelig var det nok gåturen fra teltet til bilen som bidro mest til tungpusten.

Da starter jakten på løver

Da starter jakten på løver

Vi kjører rundt på et område like stort som hele Sveits, og det sier sitt. Vi var mest i de nordlige områdene og vi får krysset av flere dyr. Det er inflasjon på Impala, og særlig Espen falt veldig for dette lettbeinte dyret. Den store skuffelsen etter dag 1 var at ingen så noe til løver. Høydepunktet manglet, og vi var dypt uenige om hva da som kom som nummer 2 på lista over høydepunkt.

Vi er tilbake på ettermiddagen og vi samles for middag. Det over denne nydelige utsikten:

 

DAG 3:

Dagens store mål var å se løver. En ville vært ok, men gjerne flere. Vi forandrer kursen på hvor vi drar, og bilene kjører vestover. Der var de visstnok observert av «park rangers» i går. Fulle av frokost og forventing så er vi nok en gang grytidlig oppe, og kjører i drøye 3 timer på jakt etter «jungelens konge».

Timene passerer og vi er rundt lunsjtider da vi ankommer de varme kildene mitt inne i «middle of nowhere». Her må det balanseres og krabbes for å komme nærmest mulig kilden.

Noen av gutta over en balansestokk på vei til de varme kildene

Noen av gutta over en balansestokk på vei til de varme kildene

Etter påfyll av næring (og den eneste gangen vi møtte noen andre turister) så går det knapt halvtimen før guiden får ferten av noe. Imponerende nok ser han løver gjemme seg unna solsteika under buskene, og vi «caller» på de andre bilene (3 totalt) via walkie talkies. Noen strakser senere omringer vi noen avslappete løver med bilene, og vi kommer ganske så tett innpå de. Erling ville sågar ta seg en tur nærmere ved å stå på bilen, men får lynkjapt beskjed om at det er en dum ide. Løvene våknet fort til liv når de så et stykke kjøtt henge utenfor/ovenfor bilen.

Vi fikk gode bilder trygt plassert i biler kun 2 meter fra løvene som lå i skyggene

Vi fikk gode bilder trygt plassert i biler kun 2 meter fra løvene som lå i skyggene

Det knipses og alle er fornøyde når vi setter kursen hjemover til telt»campen». Men vi skal fort få erfare at Afrika har overraskelser i fleng. Ut av intet så kommer det noen elefanter rett foran bilene mens vi kjører i et ganske tettpakket område av busk og skog. Det kunne blitt kollisjon (og ganske sikkert med oss som tapende part), men heldigvis har vi noenlunde flaks og kontroll.

DAG 4:

Planen for dag 4 var landsbybesøk med dertil kamp og utdeling av klær/skolesaker til landsbyens barn. Vi tar det piano på starten av dagen for en gangs skyld, og setter kursen mot Mloka. En landsby med ca 10.000 innbyggere i nærheten av Selous.

Vi får en grundig omvisning og barn strømmer til fra alle kanter. De eldre er nysgjerrige, men mer forsiktige. Barna derimot rekker villig frem en hånd og sier «jambo» (hei på swahili). Det skal vise seg at det er et ord vi får brukt mye fremover. Så vi øker fra 15 som gikk av bussen, til en flokk på nærmest 60 når vi nærmer oss stranda/banen!

Vi fikk stadig flere venner etter hvert som det nærmet seg kamp

Vi fikk stadig flere venner etter hvert som det nærmet seg kamp

 

For det er helt andre forhold for fotball her nede enn hjemme på «Kadda». ja, vi nærmest savnet et regntungt Kalvøya. Men selvsagt forsøker vi å gjøre det beste ut av det hele, for resultatet i kampen er underordnet. Det som derimot skapte reelle problemer for oss var varmen. 33 grader og STOR sol gjorde sitt, og faktisk måtte jeg stille opp som defensiv midtbane spiller selv.

Samlet før kamp!  Vi sang faktisk nasjonalsangen for full hals!

Samlet før kamp! Vi sang faktisk nasjonalsangen for full hals!

Men etter 70 minutter senere, så har vi klart å slite oss igjennom kampen mot de voksne fra landsbyen Mloka, og 3-2 tap. Vi gir bort masse til landsbyens yngre garde, og alle vinner i grunn!

Hvor er ballen?

Hvor er ballen?

Guttene fikk nok sin første virkelig opplevelse på hvordan det kan være ute i den store verden.

Selv satt jeg svett, sliten og dehydrert med et smil rundt munnen. For jeg visste at hele kommende uke ville bli virkelig givende for alle Gule som var med! Det skulle vise seg å bli en uke seg å bli latter, knallhard jobb med brønnbygging og noen tårer på enden av en lang reise. I mellomtiden skulle jeg forandre håret, spy på sjøen, guttene få bynøkkelen til Makunduchi og vi alle skulle få venner og minner for livet!

 

Zub, Erling, Stian og Florian med noen av ungene som fikk klær og skolesaker etter kampen

Zub, Erling, Stian og Florian med noen av ungene som fikk klær og skolesaker etter kampen

 

Mer om dette i reisebrev nr 2 (som kommer på tirsdag)