Jr4: SERIEMESTERE!

KFUM Jr 3- Bærum Jr 4     3-9  (1-6)

Med tre runder igjen og  med mulighet for å avgjøre serien alt i kveld så satt vi oss i bilene opp mot Ekebergsletta. Et område mest kjent for Norway Cup. Denne gangen skulle det derimot være vår første matchball av i alt tre om vi så trengte. Motstander var KFUM, en klubb som driver bra både på sats og bredde.

Når vi ankommer så blir vi tatt godt imot! Men det er ordentlig bikkjekaldt. Så vi søker ly i bomberom i kjelleren på KFUM sitt store og anvendelige klubbhus. Der bestemmer vi oss for å gå for vår sedvanlige 4-3-3 og vi deler ut posisjoner.

Vi varmer opp. Tøy, bøy, lett jogg og ingen strekk! Så var vi i gang:

Flomlys

Det kommer tidlig frem at KFUM er et solid lag, men vi viser hvorfor vi ikke har tapt i år. Etter å ha bommet på noen sjanser, så setter Finnland en på hodet! 1-0, og jeg ser bak ryggen min for å sjekke at champagnen ligger i posen, og ikke hjemme.

Nevnte drikk kan i grunn tas ut av kjøl av to grunner noen minutter senere.

  1. Det er kjølig nok i høstmørket.

2: Vi skårer to kjappe og leder 3-0. Begge signert Mr.Niceguy «Clu».

Da vil ikke vår egen Ronaldo, Salah og Bale i en og samme spiller være noe dårligere. Ivrige lesere av disse referatene vet da jeg snakker om Martin Westrum. Med fart, teknikk og klokskap så skårer han vårt fjerde og femte!  Så KFUM er nede i kanvassen for telling. De skal dog ha kreditt for å ikke gi opp.

De reduserer, før Martin fullfører sitt hat-trick og til pause så står det 6-1!

Banens beste var i grunn avgjort til pause: Martin «pace» Westrum

 

                                                                             Ventetid

 

I pausen så deles varme ord ut. Til alle og enhver. Eneste oppfordring er at vi ikke mister disiplinen og forsøker å spille med og til hverandre.  Noe som ikke blir fulgt opp i praksis de første 15 minuttene av 2.omgang. Da er KFUM best, og de kjemper seg inn i kampen igjen med å skåre 2-6 og 3-6. Da våkner vi til liv igjen.

Så alt er bankers, sikkert og endelig når Markus skårer 7-3 halvveis ut i 2.omgang. Da gjenvinner vi kontroll på både ball og kampen. Det henger kanskje sammen?

Thomas i bedre driv enn kameraføringen!

Resten av kampen er det amerikanerne så poetisk kaller «Garbage time». Folk fryser, spillerne har lekser de ikke har gjort ennå og jeg må rekke alt fra å skrive preken, til å tenke på hva jeg skal ha på TexBurger på vei hjem!

Allikevel for all distraherende tanker, så skårer vi noen til. 8-3 med Martin, før vår yngste (men sterkeste) spiller, Håkon, hamrer inn 9-3!  Et verdig punkt, og kanskje det er en viss poesi at han er sistemann på vårt siste mål?

 

 

                                               Nostalgi, poesi og en tåre eller to…

 

For selv om jeg ikke håper det, så kanskje noen slutter. Realiteten er jo at mange gutta går inn i sitt siste fotballår, og sitt siste krevende år på VGS og dertil russetid. Sånn sett er det en poetisk klang når han skårer vårt siste mål for kvelden. Håkon er neste generasjons breddespiller, og undertegnede er alt i gang i samarbeid med nevnte gutt i å kartlegge hva hans venner og omgangskrets vil gjøre neste år! Dere skal være trygge på at vil bli et godt og interessant breddetilbud for alle som vil også neste år! (hint: Rwnada/Uganda).

 

Avslutningsvis så vil jeg også takke alle som har vært med på reisen så langt. Fra da vi frøys i regnskur på Røa for 3 år siden, etter at vi nok en gang tapte stygt. Tapsrekken fortsatte i over et år, mens guttas samhold og iver besto!  Siden da har vi blitt bedre i fotball, men langt viktigere:  Mange har fortsatt og spiller i skrivende stund!

Dette samholdet ble krona med seriegull i går kveld! 

Så kan kaptein Tom sprette champisen!!
GRATULERER KRETSMESTERE 4 DIVISJON

Vi har vært i Roma, Kina og USA. Nå venter forhåpentligvis et siste, men det største, eventyret:  Rwanda/Uganda.

Jeg stiller meg ydmykt til tjeneste for nok et år, der dere bestemmer opplegg og jeg tilrettelegger!

 

Sånn helt til slutt:  Jeg er så stolt av dere, og har blitt glad i dere gutta! Mange år, mange minner- Sterk samhold!

Kaptein Tom, positive Dag NH, hardtkjempende Thomas Seim, krigeren fremfor noen Thomas Stoltz (ære være Enga), smørblide Mads BH, fotball-sjela selv Peter P, kjernekar Bo B, klubbens beste Martin W, ivrige Tobias, reflekterte Anders T, den lekne Henrik K, artige Henrik H med «movsa», sympatiske Johan S, arbeidsjernet Wilhelm B, fotballnerden Erik B, smilende Kugan, Cali-bosatte Solberg og yngstemann -men framtida- Håkon NH!  

Dere er en herlig gjeng og la oss gjøre det siste året til det beste!  Sammen, alltid uansett!