JR4: Reisebrev fra Kina (del 1 av 2)

I Marco Polo sine dager tok det måneder å reise til Kina. Det er riktignok ikke så langt i dagens verden, men langt nok til at vi blir trøtte og slappe når vi lander etter 16 timer på fly. Vi rister det fort av oss, for vi er klare for nok et eventyr på et annet kontinent.

Vi blir møtt på flyplass, og reiser til basen som er «landsbyen» Zhouzhuo som kun har 780.000 innbyggere. Lite i kinesisk målestokk, vi som halvsover i bilene føles det annerledes. I tillegg er det 35 graders varme og masse mennesker. Overalt.

Det er sent på dag 1 når vi ankommer, så det blir middag og så sengetid.

Gutta samlet på det høyeste punktet med innsjøen i bakgrunn

Gutta samlet på det høyeste punktet med innsjøen i bakgrunn

Programmet starter alt tidlig dag 2. Vi skal til Qing-gravene og i tillegg viser det seg se prima kinesisk natur. Vi tar minivans, så båt og deretter bærer det opp i fjellene. Vi går på smale fjellhyller, med en utsikt som er magisk. Vel nede igjen, så tilbake i båt, så bil, og deretter til første sted som har gammel kinesisk historie. Det skal vise seg at gammel virkelig betyr gammel her i Kina. Vi snakker på det meste årtusener.

Kvelden brukes til å spise. De sarte sjeler går for KFC, mens flertallet tester smaksløkene på diverse grønt og knasende (Ola gikk for friterte gresshopper)

nam-nam ?

nam-nam ?

Dag 3 er første dag i Beijing. Det tar ca 2 timer, der halvparten av tiden brukes til å stampe i trafikk. Vi skal se Beijing-Shanghai på «Workers Stadium». Den er gammel og ærverdig, i alle fall gammel. I «god» kommuniststil er det betong, og nå kan man inhalere murpuss og annet fra en svunnen tid.

En rask telling (og sjekk i ettertid) viser at det er rundt 50.000 tilskuere. Begge lag er representert med supportergrupper i europeisk stil. Det er også her vi ser andre europeere for første gang. En gruppe engelskmenn rølper og skjemmer seg ut i sedvanlig stil. De helte øl på omgivelsene og sto vel for annet enn å glede hverandre i fylla. Kampen er ikke så velspilt, men ender med hjemmeseier og god stemning.

De fleste kjøpte billige Beijing drakter og er fan for en dag!

De fleste kjøpte billige Beijing drakter og er fan for en dag!

Dag 4 brukes til lokal sightseeing på formiddagen. Vi sjekker ut «landsbyen» vår, og de mest ivrige brenner av lokal valuta på suvenirer. Jo er såpass uheldig at minibanken «svelger» kortet hans, og han får nå et ufrivillig møte med kinesisk byråkrati. Timer og papirbunke senere er han ute med kortet, men med streng formaning om å ikke bruke det igjen. Så «operasjon sparebluss» er i gang.

På ettermiddagen så kommer et av turens høydepunkt. Vi skal spille kamp mot det ryktene vil ha det til er et av Hebei-provinsens beste lag. Vi blir hentet i buss, og når vi triller inn på byens største stadion er det allerede 200 + – tilskuere. Det er over en time til kamp, men vi merker at dette blir noe annerledes. Folk blir gira og humøret sprer seg.

Vi fikk oppleve "5-minuts-of-fame"

Vi fikk oppleve «5-minuts-of-fame»

Vi forsøker etter beste evne å varme opp, men temperaturen ute er allerede slik at vi kan koke egg på betongen. Så det blir rolig balltrilling og mye væskeinntak. Innimellom dette, så får vi mang en forespørsel om å stille opp på bilder med ung og gammel. Vi har 5 minutter med lokal heltestatus. Det nærmer seg 300 tilskuere, og nå kommer også tv-kamera og en drone (!).  William er redd jeg har sagt «Free Ali WeiWei» for høyt og at dronen er for å overvåke oss. Men det skal vise seg at det er lokal-tv som foreviger kampen.

Rett før avspark

Rett før avspark

Selve kampen er jevn, det bølger frem og tilbake. Hyggelig nok for vertene er det de som tar ledelsen 1-0 noe som står seg til pause.

Pausen er heldigvis lang, og over 30 flasker med vann blir fortært til tørre struper. Vi rekker også noen korte TV-intervjuer. Så klart for 2.omg

Den forløper som den første. Jevnt, med hjemmelaget nok en gang først ute med mål. 2-0. Vi reduserer og trykker på for utligning. Det klarer vi ikke, men det er ikke så nøye. Etter kampen er det mange klemmer, smil og tomler som deles ut.

Til tross for tap, så er vi fortsatt populære og bilder tas i mengder med de som spør.

Nå kommer også et personlig høydepunkt. Vi visste ikke om det, men vi blir invitert på bankett med hjemmelaget. Så det bærer til byens beste hotell der koldtbord og kaldt drikke venter. Her går timene, og nå har vi også tolk. Så praten går, etter hvert så synges det og det skåles.

kina9lagfest

Vi har fått nye venner!  Det var en skikkelig hyggelig opplevelse. Klokka er nesten 2230 før vi i det hele tatt tenker på å reise hjem for å dusje etter kamp og ta kvelden, klar for nye eventyr. Nå til mer eksotiske deler av Kina.

Våre nye venner

Våre nye venner

4 dager gått, 8 igjen. Mange inntrykk på kort tid og fortsatt så ventet de største opplevelsene!