JR3: Alt kokte ned til siste sprett på ballen

Normalt skriver jeg stillingen her, men for å bevare spenning så gjør jeg ikke det denne gang

Bærum JR3- Kjelsås JR3

La oss få showet på veien!

Vi gulkledde mot blåkledde Kjelsås. Været var glimrende, og Sandvika Stadion er jo et sjakkbrett av en fotballbane. Kunne vi da levere vår del av moroa?

 

Siste instrukser

Siste instrukser

Vel, når det gjelder spenning og drama så står det her ikke tilbake for Spielbergs beste filmer. Men alt rundt er som å se alt regissert av Petter Jackson PRE-Ringenes Herre.

Marerittet starter like greit med en gang. Knappe to minutter er spilt, og et frispark blir slått inn fra 40meter. Ballen kommer ned med snø på, og en misforståelse oppstår mellom forsvar og keeper. Det har antagelig ikke vært kommunisert dårligere mellom noen parter sett bort fra Nord-Korea og Sør-Korea etter en atomprøvesprengning.

Vi har ofte kommet tilbake sterkt når motstanderen har tatt ledelsen. Ikke så mye denne gangen. Riktignok skaper vi noen muligheter som er feite som en gjennomsnittsinnbygger i Philadelphia, men det kommer av enkeltmannsprestasjoner. Spesielt «Storm-Trouper» er giftig som en indisk kobra, men avslutningene er tammere enn en tannløs løve.

Vi forsøker i alle fall

Vi forsøker i alle fall

Allikevel så klarer vi å utligne etter å ha skapt en overgang langs kanten. Alene med keeper, så klarer vi endelig å sette den innenfor målet. Dermed 1-1

Frem til nå har jeg vel tegnet et bilde at dette er en mørk tragedie, og det blir som å svartmale et gult hus. Vi bedrer oss noe de siste 20 minuttene av 1.omg. Det er vi som står for det lille av spillet som faktisk fortjener betegnelsen spill. Forsvaret står frem og har tilpasset presshøyde, og spesielt Zobeir leser spillet og bryter ved flere anledninger. Ut ifra det kommer overganger, og de utnytter vi bedre jo mer kampen skrider frem.

Vi rekker å skåre både 2-1 og 3-1 før pause. Så resultatmessig er vi jo med, men vi burde dominere mer av banespillet.

Slitsomt å være på midten i dag

Slitsomt å være på midten i dag

I pausen så gjør vi noen få justeringer, og spesielt med forsvaret. De tar opp hansken, og gjør en solid 2.omgang. Det er på midtbanen vi blir avkledd av Kjelsås. Vi er nr 2 på det meste, og det til tross for kjempeinnsats av Iver og Mikkel. Er på ingen måte kritikk av de, feilen ligger nok mer hos meg. Så etter en fornuftig pauseprat, så flytter vi en ekstra mann ned til midten slik at vi har mer slagkraft.

 

Det jeg ikke tenkte på er at vi da ikke blir like farlige på den siste tredjedelen av banen. Så selv om vi får mer innflytelse på hva som skjer rundt midtsirkelen, så skaper vi vesentlig færre muligheter i 2.omgang.

Med drøye 65 minutter spilt så reduserer Kjelsås til 3-2. Selv om vi har bedre kontroll på de i denne omgangen, så utnytter de denne halvmuligheten langs venstre kant. Nært inntil mål gjør vingen deres ingen feil, og skaper med dette ny spenning i kampen.

Kampen tikker av sted, og begge lag har noen halvmuligheter. Når det er spilt 75 minutter, så kommer vi på en kjempeovergang. «Dudi» kommer i firsprang langs kanten, og nærmer seg mål. Alle vi lukter at han skal avslutte selv, og punktere kampen. Derimot velger «Dudi» å sentre 90grader til en åpen Basir. Et godt valg, og jeg har hendene knyttet for å feire målet… men «VENT, hva skjer?». Skuddet er knallhardt og blåser centimetere over tverrliggeren. Hendene mine som fortsatt er knyttet blir heller rettet mot en vannbøtte og innbytterbenken (dog ikke mot spillerne som er der)

 

Med 10 minutter igjen så spiller de blå fra Oslo øst fin fotball. De er inne i 16meteren, og spiller fra angriperen sin. Alene med keeper-Erling så burde han skåre. Men Erling som er NY Rangers-fan, gjør som sitt hockeykeeper-idol Lundqvist. Han streker seg ut i spagat, og får beinet ballen ut mot sidelinja. Nok en gang så kan vi Gule puste ut.

Rett etterpå så får vi en kontring da vi bryter Kjelsås på midten. Denne gang så gjør vår egen Balotelli det på egen hånd. En spurt og vending senere, så legger han iskaldt 4-2 bak keeper. Da er jeg ifølge flere kilder 10meter innpå banen, og klemmer det som kan klemmes.

Her setter vi 4-2

Her setter vi 4-2

Nå burde vi ha drept kampen?  Nei, nei og atter nei!

Kjelsås viser fin fightervilje, og skårer nesten umiddelbart etter avspark. 4-3. 4 minutter igjen.

Pulsen slår, og blikket flakker. Vil vår bakre firer som har jobbet så steinhardt i dag ha krefter igjen?

Så på overtid skjer det!  Kjelsås har ball, spiller opp i midten. Ballen går ut på kanten, og vingen blir felt ca. 18meter fra målet.

De bruker god tid, og avtaler en innøvd variant. Spillerne stiller seg opp, og fra vår benk kommer en enkel beskjed «SPILL BALLEN OPP TIL ISLAND»!  I ettertid fikk jeg høre at folk på stranda hørte den klare meldingen.

Ballen slås inn, triller langs 5meter og har retning stolperota. Ingen på vår benk sitter, og vi vet dette er det siste som skjer i kampen.

Det er en flokk av spiller der, og vi aner ikke hvor ballen havnet. Det eneste vi ser etter er om det kom noe blå jubel

Fra den kanten er det stille, og DA skjønner vi:  Ballen er de små nødvendige skjønne centimetere på utsiden av målet.

I spenning når frisparket skal tas på overtid

I spenning når frisparket skal tas på overtid

Da slås det inn Hvor havner den?

Da slås det inn
Hvor havner den?

Da gikk det bra, og vi kan klappe for en lagseier 4-3

Da gikk det bra, og vi kan klappe for en lagseier 4-3

Det fløytestøtet som høres nå har 3 pip, og vi kan takke de høyere makter vi (evt.) tilber! Seieren er et faktum, og blodpumpa som har ligget på 190 over 90 kan falle ned til hva enn nå som er min rolige puls!

Vi vinner 4-3, og det på en rimelig dårlig dag. Det gode i dag er lagmoralen, og med tanke på at India nylig har avsluttet et valg der en Gandhi for første gang gjorde det dårlig, så får vi runde av med et Mahatma Gandhi-sitat

«Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden«