Jr: Reisebrev Kina dag 6-8: Lokal moro fra første stund

DAG 6:

Etter å ha vært i Beijing og ut på kysten, så er planen for resten av turen å oppleve Kina på landsbygda. Selve begrepet «landsbygda» blir relativt, fordi selv Zhuozhou er en by som er større enn Oslo (både i areal og i antall innbyggere). Allikevel et steg «ned» mtp størrelse, da Beijing har rundt 22 millioner.

Dreper tiden med kortspill på toget fra Qinhuangdo

Så vi tar toget fra hovedstaden og ut på landet. Det dundrer av gårde i 303 km/t. Så etter ca halvtimen så er vi fremme. Det er like varmt her som i Beijing, men mottakelsen er varmere. Biler står klar «linet up» for å kjøre oss til der vi skal bo. Heldigvis fungerer air condition i samtlige biler.

Det blir ikke noe tid til å ligge på latsiden, for våre verter og venner vil ta oss med på restaurant. Så inn med bagasje, ut med slitne kropper og hoder.

Gruppa blir todelt, men når vi samles igjen etterpå så er alle glade, og skal sies: overrasket over hvor godt lokal mat smakte!  Enda mer imponerende er at jeg ut på dag 7 nå fortsatt ikke har hatt behov for å dele ut noe for magetrøbbel til noen!  Alle er så langt, «bank i bordet», friske og klare. Vår eneste utfordring er varmen. Vi får en virkelig test på hvordan vi takler den når vi skal spille vennskapskamp om to dager mot A-laget til Zhuozhou på ettermiddagen.

 

DAG 7:

Grytidlig oppe, for i dag satt vi av sted til et av høydepunktene for turen. Nemlig til det Trump ikke får bygd:  en svær mur for å holde utlendinger borte. I kinesernes tilfelle, så var det mongolerne. Det skal sies at det var med ulikt hell opp igjennom historien hvorvidt denne strategien fungerte.

Så 0600, og knappe minutter etterpå er alle våkne. Og spente! For vi får vite av vår vert Lucy at vi skal til et sted ved muren som har gondolbane og rutsjebane ned igjen. Så det blir fart og spenning, historie og masseturisme i skjønn forening.

På vei til muren

Vi brukte ca 3 timer hver vei, men de fleste sov med unntak av når vi tok en pause halvveis. Kanskje like greit at mange sov, for bilkjøring i Kina er risikosport! Det byttes fil, u-svinges og veier krysses som det skulle vært en salig mix av Formel 1 for demente og trafikkskole for 14-åringer!

Til tross for setningene over, så er vi fremme på muren trygt og tidlig!

Det å gå på muren er en opplevelse for livet. Utsikten, historisk betydning og den jæv** varmen bidrar på ulikt vis til at denne opplevelsen sitter i frem til vi alle bruker rullator og serverer rullekake på gamlehjemmet!

Endelig på muren!

Vi kom vel hjem på ettermiddagen. Vi tok en kjapp matbit før samtlige skal ut på massasje. Noe kineserne har lang historie med, og snakket med fjorårets erfaring friskt i minne:  Det er balsam for kropp og sjel!

hei på dere! (Oskar, Hanche, Aalvik, Brun, Håvard og Vegard)

Det tredje breddelaget på et år som er på muren

Dag 8:    En rolig dag av to grunner. Den siste uka har vært tettpakka, og vi har kamp i dag. I «kun» 28 grader. Så det ble en rolig dag i huset (for de fleste).

Vi blir hentet av hjemmelaget i buss og ferden tar 10 minutter til Stadion. Vel fremme så lager vi en kampplan. Den inneholder blant annet at jeg (Massimo) må spille hvis skade/utmattelse på spiller. Så om det er noen gang jeg følte for å be, så var det da!

Vi blir tatt godt i mot, og får drikke m.m.  Bilder tas av fremmøtte fans/nysgjerrige:

Selve kampen ender med 2-1 seier! I en kamp vi fører, men som er vanskelig å spille pga varme. Det ble også et innhopp for meg. 6 minutter og en feilpasning og et blokkert skudd senere så går jeg av. Ferdig.

Gutta holdt ut og etterpå ventet middag. Her ble det respektive nasjonalsanger, god mat og enda bedre stemning (vi hadde 3 tolker til å oversette).