JR Elite: Vått, vilt og vakkert på Nordre Åsen

Skeid Jr Elite- Bærum Jr Elite 3-4 (3-0!)

Klokka slår 16, og vi står under taket på «Kadda». Det virkelig pøser ned, alle slusene fra himmelen er åpne!

Skeid borte på Nordre Åsen er alltid en tøff nøtt å knekke. Kampene er alltid jevne og fysiske. Nå med regntung kunstgressbane (ja, du leser riktig. Det lå overvann på kunstgresset) og glatte forhold lå alt til rette for nok et slikt oppgjør mot de rødkledde fra Oslo sin beste østkant!

Nok av vann!

Nok av vann!

Nå som sesongen er godt i gang, så merker vi også at skader og suspensjoner blir mer og mer en faktor. Dette er for all del sånn noenlunde likt for alle lag, og vi klarer en slik situasjon fint vi. Det fordi Luke og Trond er kreative, og vi har i dag to debutanter i troppen fra 98 og 99. Gratulerer til Simen Lyngbø og Torkel Mellin-Olsen!

Kampen sparkes i gang, og ballen ruller så vidt rundt. Det hele minner meg om å putte på St.Andrews når det har regnet en hel dag. Man må nesten pegge opp og bruke driveren for å få nok hastighet.

Begge lag er tente, og spillet de første 20 minuttene bikker frem og tilbake. Skeid har en anelse mer ball enn oss, men vi er hakket vassere foran mål. Vi har 3 fine muligheter til å skåre, men selve avslutningen er for svak. Det blir for løst, eller så er avslutningen rett på keeper.

En anelse på etterskudd i 1omg

En anelse på etterskudd i 1omg

Når vi er rundt halvspilt, så tar Skeid ledelsen. De ruller opp langs kanten, og er gode i avslutningsfasen. Det er ingen tvil når de er innenfor 16meteren. Den ballen skal inn. De utnytter det eneste som til da er forskjellen i kampen, nemlig den siste bestemte touchen inne i boksen. Dermed 1-0 til «Sa-sa-sa-bra-bra-bra-SkeidSkeidSkeid»

De får en anelse mer energi av å ta ledelsen, og setter et visst grep på kampen. Noen små minutter senere så går de opp til 2-0.

Vi er fortsatt med i kampen, og guttene går fortsatt i dueller med fin intensivitet. Tin og Lamin jobber hardt, og laget presser bra kollektivt. Det fører til at vi vinner baller på midten, men vi sliter fortsatt med avslutningene. De er like svake som gresk økonomi.

Med rundt 10 minutter igjen blir det mørkere over hodet på oss. Skyene ser direkte skumle ut, og regnet slår mer taktfast. «Bam-bam-bam«. Som ikke det er nok, så går lysbryteren av i forsvaret. Vi gir bort ballen når vi har en enslig spiller på egen 30meter. Da forsøker vi å drible som siste forsvarer, og det er den dummeste ideen siden noen fant opp at det å ta Selfie er en kul greie som alle må gjøre 24/7. Skeid sin angriper gjør ingen feil, og setter den dystre 3-0 skåringen.

Da var det mange Gule rundt om som enten fant frem paraplyen eller tok en smertestillende. Antagelig begge deler. Selv vurderte jeg å stikke til Kebaben rett rundt hjørnet for å døyve skuffelsen med en 250gram cheeseburger!

Når pausesignalet går, så er det kjærkomment. Da kan vi roe ned, legge nye planer og se om vi klarer å få noe positivt ut av 2.omgang. Kanskje vi kunne skåre en gang, noen optimister drømte sågar om 2 mål!

Mannen som både har en genial plan, og en kjærlighet på pinne: Luke

Mannen som både har en genial plan, og en kjærlighet på pinne: Luke

 

Du verden så godt det er å ta feil! Jeg, og de fleste med meg, tenkte de tanker som nevnt i avsnittet over. At vi kunne gjøre en god figur, og tape hederlig. Men våre fantastiske juniorer ville det så veldig annerledes.

I en snuoperasjon ikke sett siden Nordstatene slo tilbake i den amerikanske borgerkrigen under slaget i Shiloh, så viser de Gule juniorgutta verdenshistorien fingeren!

Vi var på ingen måte 3-0 dårligere i 1.omgang, men resultattavla kunne fort virke demotiverende når vi sparket i gang 2.omgang. Alt de siste 45 minuttene er det høy sigarføring over!

Ny omgang og nytt lag

Ny omgang og nytt lag

Vi går ut med fint press, pasningene sitter og vi vinner de fleste duellene. Det som imponerer mest er dog at vi på ingen måte har gitt opp. Innstillingen står til 5* 20 i hoppbakken!

Som dere kvikke lesere skjønner kommer vi også på resultattavla inn i kampen. Vår første redusering er en enkeltmannsprestasjon av Lamin Jaiteh. Han demper ballen, vender av en spiller og dundrer ball knallhardt ned i hjørnet for keeper fra rundt 10meter. Vi lukter allerede da at noe er i luften. Om det er pollenallergien som slår ut og gir meg hallusinasjoner skal være usagt.

Samme fantastiske Lamin står også bak 3-2 målet. Denne gang er det en heading som suser som serven til Serena Williams—«wusj»— og ingen ser ballen før den ligger i mål!  Nå er vi i fyr og flamme, alle drar lasset og i samme retning!

Skeid blir perplekse, og vi har flere fete muligheter til å utligne. Men marginene er ikke helt med oss.

Men når vi kjører kampen i det tempoet vi gjør, så blir Skeid så slitne som Brink i VM-stafetten på ski i 2003. De siste 10 minuttene er de helt «Brink», og Dauda utnytter det som en unge i godteributikken. På løp langs høyre siden, så kjører han slalåm rundt alt av rødt. Alene med keeper så eksploderer det på benken. Vi ser ballen legges klinisk i nettet, og alle som kan krype og gå er nede på hjørneflagget i en svær haug av gult! 3-3! Utrolig.

Vi smiler og virker tilfredse. I alle fall på benken. Men hva ser vi med en gang avspark tas?  Jo, gutta i gult har mer på lager. Blikket lyser vinnervilje.

Kaptein Nansen viser vinnerblikket!

Kaptein Nansen viser vinnerblikket!

Vi fortsetter å presse, vinne ball og skape muligheter. Men tiden er knapp. Vi på benken har mistet det (lille) av forstand, og må spørre assistentdommer. Han sier vi er på overtid, og har 2 minutter igjen av tillagt tid.

DA kommer et av årets øyeblikk. Jeg husker ikke i skrivende stund så mye, men vet at vi 40sekunder senere er i en fantastisk haug av spillere i Gult!  Tydeligvis har Dauda skåra nok en gang. Dere får tilgi meg, men jeg husker virkelig ikke noe av den surrealistiske avslutningen i kampen.

Skeid får tid til et siste forsøk. Ballen slås langt, og slikt får hjertet til å slå ubehagelig raskt. Men det viser seg at det ikke er noen grunn til bekymring. Vi har stålkontroll på den siste ballen, og når det kommer 3 støt i fløyta fra dommeren, så ja:

DA HAR VI VIST ENORM LAGMORAL OG SNUDD KAMPEN FRA 0-3 TIL 4-3. Det var tidvis vått, utviklet seg til å bli vilt, men mest av alt vakkert denne regnkvelden på Nordre Åsen!