JR Elite: (Påske-)kriminelt dårlig mot Strømmen

Strømmen Jr- Bærum JR Elite 3-2 (1-0)

Vi har hatt en ujevn sesongstart, der vi først møtte VIF på bortebane og tapte 3-0 (men spilte ganske så godkjent), for så å klare 0-0 hjemme mot et fysisk Follo-lag i hjemmepremieren.

I kamp 3 sto nyopprykkede Strømmen for tur. Etter en kort kjøretur uten trafikkproblemer, så var vi førstemann på stadion. Det var dog også en periode der vi lurte på om hjemmelag skulle dukke opp.

I ettertid viste det seg at det var vi som ikke var tilstede denne litt vindfulle kvelden på Strømmen Stadion.

IMG_1956

De 10 første minuttene er våre beste, men vi klarer ikke holde ballen nok, og er i beste fall jevne mot et lavtliggende Strømmen. Vi skaper lite og Luke roper «strecht» som bare Jane Fonda kan klare i sin glansperiode på 80-tallet!  Det var rett og slett ikke nok samspill mellom lagdelene, noe som ble et vedvarende problem kampen igjennom.

Når vi i tillegg ikke klarer å holde ballen i mer enn max 4 trekk, så blir ikke denne kvelden kald bare pga været, men også mangel på spill gjør at skjerf knyttes ekstra stramt rundt halsen.

Jeg velger med vilje og viten et bilde som er uklart for å symbolisere at spillet var det samme!

Jeg velger med vilje og viten et bilde som er uklart for å symbolisere at spillet var det samme!

Sånn rundt halvveis ut i omgangen har Strømmen festet et grep og turt å slippe seg fremover på banen. Av det som blir skapt, er det de rød/grå-kledde som står for. Et innlegg fra siden går til en umarkert spiller, men heldigvis for oss Gule så er ikke avslutningen i samsvar med fremspillet.

Vi på benk og tribune håpet at dette var et skremmeskudd som skulle få oss til å skjønne alvoret. Men gutta var virkelig ikke til stede. Jo nærmere pause, jo mer er Strømmen skrudd på!

Med knappe 2 minutter til pause, så gjør vi personlig feil nummer 100, og «endelig» blir vi straffet for det. En pasning (eller lompe) fra kant blir lett snappet opp av Strømmen, og i full fart kontrer de og setter på fint vis 1-0 bak en sjanseløs Bødtker i vårt mål.

Vi er heldige som går til pause med kun et mål i sekken. På slutten der så var vi presset heftig bakpå. Det minnet for mye om landslaget vårt, og da burde man ha lommetørkle og noe sterkt reseptbelagt i umiddelbar nærhet.

Theo håper en pasning når frem til spissene

Theo håper en pasning når frem til spissene

Undertegnede er en håpløs optimist, og hadde stor tro på at vi skulle sette agendaen fra første spark i 2.omgang. Vi «lekfolk» håpet våre juniorer skulle klare å holde ballen mer i laget, slik at de ulike lagdelene fikk forflyttet seg som en enhet. Dessverre viste håpet mitt seg å være naivt, for om mulig ble laget vårt mer seende ut som Sørstatenes hær på dag 3 i Gettysburg! Kaos, lite samhandling og manglende fandivoldskhet gjorde de siste 45 minuttene til en relativt kjedelig affære.

2.omgang er egentlig ganske lik de første 45 minuttene. Antall feilpasninger ligger på gjeldsnivået til Hellas, manglende initiativ kan kun fylkeskommunalt ansatte matche og for ikke å glemme at vi er så tannløse offensivt at vi nesten kunne trengt Tarik Elyounoussi på topp.

Med drøye kvarteret igjen så setter Strømmen både 2 og 3-0. Begge målene er som klonet ut av et sveitsisk laboratorium. Det er unødvendig balltap (forårsaket av feilpasninger) på egen halvdel, som igjen gir Strømmen overganger de tar vare på. Om det er noe trøst, så er det kun slik vi slipper inn mål. Så det er klinkende klart hva vi må jobbe med.

Frem til nå på 3-0 og en klokke som viser 90 spilte minutter, så har kampen vært et vondt skue. Det har ikke vært noen «gnist» hos oss.

For å plukke en helt «tilfeldig» metafor, så er omtrent som å være på en vakker Stillehavsøy, men uten evnen til å kunne svømme en meter i det krystallklare vannet med mange vakre fisker i!

Jon Rønning kom inn og viste muskler!

Jon Rønning kom inn og viste muskler!

Det som var lyspunktet var det som skjedde mellom 90 og 93 minutt. Ut av innbytternes herlig innstilling og løpskraft, så klarer vi å skape våre første ordentlige muligheter i kampen. Først blir Jon «Norseman» Rønning felt på løp igjennom forsvaret og dommer dømmer straffe. Den setter Alexander Walstad i mål, og rett etter avspark står Alex for en fin soloprestasjon når han vinner ballen høyt oppe på motstander sin halvdel. Fra der er det full spiker, og han avslutter kaldt til side for keeper, 3-2!

Alle Gule håpet det skulle rekke til en halv snuoperasjon (uavgjort), men selv om vi spurter med ballen tilbake til midten og er klare for avspark, så er tiden ute. Vi rekker ikke touche ballen etter avspark, for dommer blåser av kampen og vi taper sett under ett fortjent 3-2.

Hovedproblemet i denne kampen var manglende samhandling, feilpasninger som er med på å skape muligheter (og mål) for Strømmen, og til slutt at vi viste nok vilje i dueller eller i gjenvinningsfasen.

Nå håper jeg at gutta fra første trening viser at dette er en kamp vi skal lære av, fra og med nå gjelder det trøkk i ALT vi gjør! Det handler om å lære av fortiden for å bedre fremtiden!

Det er ingen grunn til å grave seg ned, eller starte en tvilsom sekt i Utah. Det som gjelder nå er å knallhard jobbing i alt vi gjør, rett og slett at alle som en er med på å «do your job»

Kunne avslutningsvis limt inn Mozarts dødsmesse, men velger heller noen oppmuntrende ord a la:

«Nå er det påske og vi drar rett til Sverige»