JR Elite: Noen ganger er fotball mer enn helt ålreit!

 

Bærum Jr Elite- Fredrikstad FK Jr Elite  3-2 (2-1)

Visesanger Odd Børretzen mest kjente låt er nok «noen ganger er det helt ålreit». Slik har ikke vår sesong alltid føltes. For mange tøffe tap, og følelsen av marginer imot førte til at vi i dag sto foran en enkel, men tøff, forutsetning: Vinn eller forsvinn fra Interkrets A!  Sånn sett enkel teori, men vi visste vi ville få tøff kamp fra «gjæstene fra Fræksta» (som sto foran bortimot samme forutsetning).

På tribunen fylte det seg godt opp med folk. Mest hjemmefans, noen bortefans og sågar halve Stabæklaget i samme divisjon!  Med åpen kiosk som serverte varmt, men som burde hatt muligheten til å servere noe sterkt, så ja: Da var det klart for årets viktigste kamp!

Vi er på hugget fra starten og innleder med en megamulighet. Dessverre klareres den i siste tiendedel til corner. Vi fortsetter presset og det trykkes på både bra banen og fra vår gule fanskare på tribunen!

Etter 19 minutter så får vi betalt for vårt spill og! «Hanche» er mannen bak målet, etter en corner! Her følger fantastiske bilder tatt av Knut Omholt-Jensen på dette målet og kampen for øvrig:

1-0. 19 minutter

Hanche legger corneren i mål! Så «enkelt» og så jæv*** deilig!

Etter denne gållen så jevner kampen seg mer ut, og FFK står for en og annen farlighet. Så utligner de også etter ca halvtimen. Vi ser ikke helt målet i 200 lux, men det var etter frem og tilbake i feltet.

Kampen er i en stillingskrig nå. Vi er noe bedre med ball, i alle fall langs bakken. Så når vi får ballen ved ca 20 meter, så vender vi inn i boksen. Der kommer en FFK-spiller borti i oss, og ifølge basketregler så er det en «foul». Hvorvidt det burde være noe som helst i fotball, vel…… la oss si det slik:   Vi ga ikke dommeren noen konvolutt med penger, men skjønner om bortelaget hadde den mistanken.

Didrik er skytteren, og gjør seg klar som vi kan se her:

Det er viktig å være pen på håret før man skyter!

MÅL! 2-1 etter 39 minutter.

Det står seg til pause. I en omgang vi spiller bedre. I alle fall om man liker fotball langs bakken. De fleste går til kiosken. På veien dit så høres prat blant både hjemme- og bortefans om at dette er et nervedrama.

Rett fra avspark i 2.omgang så har vi en gedigen mulighet til å øke ledelsen, men som i 1.omgang: Det ville seg ikke!

Nære….

Så kun minutter etterpå så utligner Aristokratene fra Østfold på nytt. 2-2, dramaet hever seg enda et hakk og vi har ca 30 minutter igjen. FFK holder seg med dette resultatet.

Derfor er det så gledelig å se at vi ikke ligger nede for telling i kanvassen selv om FFK slår tilbake. Vi har tydeligvis en (god) plan og holder oss til den. Så vi spiller vårt spill.

Tiden derimot er ikke på vår side. Jeg henter en ballsekk med junior bredde baller, fordi vi har av en eller annen grunn en ball å bruke i kampen. Så når Håkon må langt, og lengre enn langt for å hente den ene ballen, da står jeg klar med sekken full av baller med behov nå som tiden begynner å bli knapp.

Når kampuret viser ca 75 minutter så blir sekken med baller gjemt bort på «70000 favners dyp» og håpet skinner frem, for:

Nicolay Schennum får etter litt frem og tilbake satt hode på en retur og den går i verdens deiligste bue over alt, minus tverrliggeren som den sniker seg under. Vill jubel og for tredje gang er vi i ledelsen:

Måtelig feiring for 3-2 i det 75 minutt!

Allikevel så er det 15 minutter igjen, eller 75 minutter spilt om du heller vil si det sånn. Så alt kan skje.

Det er nesten så det holder på å skje og. For vi gjør mye riktig, men FFK kommer til muligheter. De satser mer fremover, forståelig nok. Så det etterlater bakrom større enn Grand Canyon. Vi holder nesten på å punktere kampen, men klarer ikke å sette en befriende 4-2 skåring:

Så nære var vi i det 91 minutt på å punktere kampen

Den største muligheten skal allikevel skje i motsatt ende i det 93 minutt. Da er Gullbekk i vårt mål utspilt, og målet er åpent. Da kommer Kaptein Simen som Supermann sjøl og slenger opp en fot:

DEN REDDER SKUDDET OG INTERKRETSPLASSEN! Så små er marginene mellom å holde seg og nedrykk. Det er artig at Simen sin siste juniorkamp ender på dette viset. En klassefyr som jeg personlig gjerne ser i A-trøya til neste år:

Rett etter sluttsignalet så viser Simen nok en gang karakter! Skribenten håper du får A-kontrakt!

SEN SPOILERALTERT:  Vi vant 3-2 og holdt oss i øverste selskap!  Det smaker så bra, spesielt fordi vi spilte så bra fotball i denne kampen.

Christian Hanche S-Olsen blir kåret til banens beste og får gavekort både fra her og der. Fortjent og gratulerer!

Til slutt, takk til Espen L, Simen L og Didrik BF som uansett hadde sin siste kamp i juniortrøya! Uten dere hadde det ikke gått og jeg har nok med meg mange Gule fans som sier:  Lykke til videre, gjerne i den vakre gule trøya!

Nå tar skribenten som lovt i et nerveanfall på slutten av kampen på seg sykkelshorts, skrur på støttehjul og tar sykkelturen i retning Hønefoss på sykkel ( http://www.savnetinorge.org/hjelp.html

Rett etter kampslutt!