Jr Bredde: Vennskap knyttes og en tøff siste dag

I skrivende stund så er det kun timer til at vi forlater vakre og imøtekommende Rwanda. Turen har gått bortimot som planlagt, med alt det innebærer av minner, opplevelser, sykdom, forsinkelser, latter og tårer.

For å fortsette der jeg slapp sist: Vi hadde vært med vår vennskapsklubb Juatoto FC på tur og bading. Dagen derpå så var det en miniturnering som ventet. Oss, Juatoto og en annet lokalt fra Gisenyi!

Nye venner

Nå kom sola omtrent det vi kjørte inn på baneområdet, så i tillegg til å spille i ca 1800 m.o.h, så skulle vi få jobbe mot +26 grader.

Når kampen er i gang så er motstanden det vi forventer. Gode, hurtige og tekniske. Så vi havner litt bakpå, men det er kun 0-1 «feil» vei til pause. Derimot så er flere av våre tappet for krefter, så vi låner noen lokale.

2.omgang går som 1.omgang. De er bedre, men gutta står på. Ender med 1-4 tap. Mange drikkeflasker med vann senere så er vi klare for kamp 2.

Den går på ren innsats, men vinnes 2-0 til slutt. Men nå er det knapt noen som orker å stå på beina. Etter endt miniturnering, så er vi skjønt enige om at opplevelsen var unik, spilt under vakre forhold!

Viktigst av alt: Vi kom tettere på Juatoto!

På kvelden var vi invitert i lokal middag hos Balita sin tante, der det endte med full dans. Selv hans visstnok strenge onkel kastet seg inn i det. Lokal mat og unison glede! Jeg er rørt over gjestfriheten rwandere viser. De byr på alt de har, selv om de ikke eier all verden.

Avslutning, men starten på noe sterkt

Dagen derpå var litt sånn. Mest pga fotballkampene som tok på, men også fordi sykdom, air con, mat etc hadde bidratt til slitne kropper og hoder. Så gutta blir med Balita til grensen av Kongo (1 km unna). Mens jeg og noen få hviler der vi bodde.

På kvelden var det felles grilling av geit med Juatoto, og nå så vi at isen var brutt. Folk klemte, spøkte og lo om hverandre. Etter en god porsjon geit, så ble taler holdt, gaver utdelt og bilder tatt.

Jeg vil bygge videre på dette samarbeidet til neste år, da all opplevelse med gjengen i år tilsier at dette var det vel verdt for begge parter!

Historien i sentrum

Utenfor Genocide Memorial

Alle kjenner til 1994. Er vel det folk flest først tenker når man snakker om Rwanda. Her nede sier de aller, aller fleste «Never again»! Fokus både fra offisielt hold, men også blant de lokale, er holdningsskapende tiltak som alt bunner ut i filosofien: One Rwanda!

Vi har reist fra Gisenyi og ca 4 timer tilbake til hovedstaden Kigali. Rett til Genocide Memorial. Her tilbringer vi godt med tid, og i praten i etterkant så er det spesielt «Barnas rom» som vekket følelser. Et eget rom dedikert til alle barna som ble myrdet, og med individuelle historier.

Når vi ankommer hotellet sent på ettermiddagen, så er det rask innsjekk, så ut igjen for siste kveld med god mat!

Ofte tar mat her nede tid, så når vi er hjemme igjen, så er det bortimot sengetid.

Nå er det kun timer til avreise, men sett bort i fra småsykdom og slitne hoder, så står alt bra til! En ca 18 timers hjemreise venter.