JR Bredde: Ørkenvandring på Korsvoll

Korsvoll JR2- Bærum JR Bredde 0-1 (0-0)

Siste instrukser

Siste instrukser

Midt på lyse dagen så satte vi oss inn i den gule bussen, destinasjon var Korsvoll. En bane som selv med GPS-koordinering ikke var lett å finne frem til. Vi kjørte rundt og rundt i trivlig villastrøk, får banen lyste opp foran oss som den reneste oase.

Vi har en rekke forfall til kamper, med både sykdom, lekser og skade. Da er det godt vi har stor tropp. Så selv om 14 ikke er ønskelig, så klarer vi oss med det.

Vi starter kampen i vår sedvanlige 2-4-4 formasjon, og gir full tillitt til dagens keeper som er 99 sin egen Haakon Torvik Gullbekk.

Det skal tidlig vise seg at vi har god kontroll defensivt. Våre to midtstoppere er like solide som en italiensk midtstopperduo på 90tallet. Det som kommer imot de, har Bendik og Øyvind stålkontroll på.

Problemet vårt ligger mer offensivt. Der sliter vi med å omsette. Vi skaper muligheter, enten på enmannshånd eller i mer kollektiv oppbygning, men ballen vil bare ikke inn. Spesielt farlig er vi i bakrom, og flere ganger kommer vi alene med keeper. Vi er bare for dårlige i den avsluttende fasen.

Så vi går til pause med 0-0, noe de blå vertene skal være mest fornøyde med. Pausepraten går mest på at vi skal fortsette som nå, vi gjør noen bytter, men ingen drastiske endringer. Vi går ut til de siste 45 minuttene i trygg tro på at dette må og skal gå i vår favør. På dette tidspunktet virket noe annet enn seier utenkelig.

Engasjert fra sidelinja. Her piskes tempoet opp

Engasjert fra sidelinja. Planen fra 1.omgang holdes intakt

 

Vi fester et visst grep fra avspark, og jo mer kampen tikker avsted, jo mer har vi kontroll. Akilleshælen er jo at vi ikke er fornøyde med uavgjort, vi går for alle 3 poengene. Sjansesløsingen fortsetter i 2 omgang, vi bommer alene med keeper, på dødballer, på klikk-klakk og avslutning fra kort hold.

Det begynner å komme noen illustrerende mørke skyer over Korsvoll. Klokka tikker og går, og når jeg ser ned på uret så viser den 70 minutter spilt og fortsatt målløst. I tillegg står jeg rimelig forvirret og vet ikke helt hva slags grep jeg skal foreta for å få den ene befriende goalen.

Når jeg er i ferd med å foreta formasjonsendring, så ser jeg i øyekroken Magnus Wik. Vår venstreback som har vært god i hele dag, topper det hele med et løp fra defensiv halvdel. Spiller vegg med Muri og får ballen i fri bane mot mål. Vi alle reiser oss fra benken, og tenker «løp, løp, løp nærmere», men neida. Magnus velger å skyte. Noe uforklarlig fra 25 meter.

Skuddet suser oppover, oppover og fortsetter mot himmelen. Men den treffer tverrliggeren. Men heldigvis for oss er det undersiden og inn! Du verden for en vakker skåring. På benken må jeg bare le, for det er altså slik vår første goal i kampen skal komme. Vi må altså solid utenfor 16meteren for at ballen skal inn.

Her setter vi 4-2

Med under 15 minutter igjen, så ber jeg laget som helhet falle noe. Allikevel er Korsvoll særs lite skumle. Spenningen er i beste fall som i krimbøkene til Anne Holt. Det er for opplagt, klønete (skrevet) og tannløst.

Vi er kort sagt nærmere 2,3 eller 4-0 enn de er å utligne. Så vi ror i land tre poeng på en dag der vi kladder omtrent som ski smørt med tubeost.

Oppsummert en god defensiv kamp, mens vi er ineffektive offensivt!