Jr Bredde: I tråd med Hegels dialektikk

Bærum Jr Bredde- Gruner Jr 2-3 (1-3)

Som overskriften (gjør et forsøk på å) indikere, så kan man sette like godt sette seg ned å lese og forsøke å forstå Georg Hegels filosofi. Kampen er plent like umulig å forstå seg på som om man skulle lese «Phänomenologie des Geistes» av nevnte filosof.

Akkurat som det tyske ordet «geist» har to betydninger (ånd og tilstedeværelse i sinnet), så levde denne kampen på flere plan.

Starten illustrerer godt hvordan det skulle vise seg å bli. Vi har ball fra avspark, bygger opp et godt angrep og når Stian gjør seg klar til å avslutte så er det et desperat Gruner-bein som blokkerer skuddet fra å gå i mål. Påfølgende corner bryter de, og de kontrer og skyter via et Bærum-bein inn kampens første mål.

Forskjellen lå i de små marginene på hvordan ballbanen ble etter blokk.

Det positive er at etter skåringen så holder vi roen, og i den grad noen har spill i breddefotball, så er det oss. Vi har en del halvsjanser, men i den kritiske fasen (inne i 16meteren) mangler det både dyktighet og en dose flaks. Alt ender opp i nesten.

Avstanden i laget ble lengre og lengre utover kampen.

Avstanden i laget ble lengre og lengre utover kampen.

Da er det jo bare bekreftende på hvordan denne kamptrenden er at Gruner på en giftig overgang klarer å sette 2-0. Vi misser i taklinger på midten, og en enslig Grunerspiller klarer å ta med seg ballen fra midten og avslutte fint i høyre hjørne.

Svakt av oss som ikke klarer å bryte det tidligere, samtidig så sitter vi på benken med en følelse at Fru Fortuna ler av oss.

Lilla er draktfargen til Gruner, og lilla er regnet som tegn på god dømmekraft i antikkens mytologi. Akkurat dette viser gutta fra Oslo øst når et godt innlegg blir headet kontant i mål fra kort avstand. Alt de gjorde på denne corneren er glimrende, og jeg kan bare applaudere det jeg antar er et innøvd trekk.

Antagelig det som gledet meg mest i denne kampen er at vi ikke faller sammen og blir 11 individer som lar følelsene herje. I stedet biter vi det vi har av tenner (i og med vi ikke er fra West Virginia så har vel alle et fullt sett) sammen, og forsøker etter beste evne.

Vi får en belønning i form av mål på vårt «endte» angrep. En fin oppbygning av fra kant, innlegg er presist som en «Tag Heuer» klokke og vi kan sette inn en redusering i tampen av 1 omgang.

Pausepraten er konstruktiv, og vi gjør en del bytter som skal vise seg å ha blandet hell. Snakket går ut på at vi fortsatt skal klare å holde hodet kaldt, bygge opp spill (mest langs bakken) og at vi tenker prestasjoner mer enn resultat og klokke.

Det skal vise seg at vi klarer det noenlunde ok i 2omgang. Det beste ved vårt spill etter pause er det defensive, her fungerer byttene bra og vi har like god kontroll på «hjemlig land» som Tyskland hadde før 1944.

Det offensive svikter og halter derimot. Etter hvert ble Gruner redusert til 10 mann med drøye 20 minutter igjen. Det som er svakt av oss, og det som følgelig skuffer mest, er at vi ikke klarer å dominere banespillet etter det røde kortet.

Det er mye halvhjertet, og det meste minner om en fylkeskommunal teaterforestilling i et halvtomt og røykfullt lokale som kun overlever fordi fylkeskommunen garanterer for det.

Spillet ble mørkere og mørkere i takt med kvelden

Spillet ble mørkere og mørkere i takt med kvelden

Ironisk nok når vi har brent smått og litt stort, ikke ulikt hva «Greven» gjorde med norske stavkirker på 90-tallet, så klarer vi å sette inn en redusering til 2-3. Samtidig som ballen går i mål, så tikker viseren over til 90 spilte minutter, og da lever vi kun på dommerens nåde.

Hvor mye tid ville det bli lagt til? Slikt er vanskelig å vite, da dommere håndterer regelverket ulikt. Dessverre for oss Gule ble det kun 2 min, og vi har rett og slett ikke tid nok til å få noe poeng ut av kampen.

Vi taper 2-3, noe som føles urettferdig basert på sjanser (9-4) og ballinnehav. Samtidig så er det mer udyktighet enn uflaks at vi er tannløse inne i offensiv boks.

Det mest gledelige i dag er nysigneringen Thomas Markus som spiller en gnistrende god 1 omgang, de utlånte leiesoldatene for jr2 som kjemper som det skulle vært eget lag, og avslutningsvis skal også laget som helhet berømmes for at vi ikke lar følelser tar overhånd.