Jr Bredde: Fra helvete til nesten himmel

Bækkelaget JR- Bærum JR Bredde 2-2 (1-0)

 
Når vi setter nesa østover og inn mot storbyen, så pøser det ned fra oven. Om man er halvt smågæren så kunne man vel tolke det som et dårlig tegn fra Gud(ene).
Vi er sent ute og vi leter etter noe livstegn når vi er fremme. Så vi blir noe dårlig forberedt inn mot kampen, og når vi endelig ser gule Bækkelags-gutter først titte frem med 20 minutter igjen av klokka, så sprer det seg en dårlig følelse i kroppen.

Når vi endelig er i gang så starter vi kampen veldig bra. Vi har det meste av ball og spill, men det blir ikke det helt store av avslutninger. Tannløst som bestemor på pleiehjem, og gradvis kommer Bækkelaget inn i kampen.

Vi forsøkte, men ladet skuddfoten med løskrutt

Vi forsøkte, men ladet skuddfoten med løskrutt

Fra ca 30 minutter og ut omgangen så har rollene skiftet helt. Men det som er likt, er at også hjemmelaget er ufarlige foran mål. Så typisk nok skal det være et ufarlig skudd som treffer et Bærum-ben og videre i bue over Cedric i målet som åpner kampens målprotokoll.
Slikt skjer, men vi faller ned på vårt svakeste nivå i de siste 15. Egentlig minnet vi mest om hvordan undertegnede var i enhver mattetime på skolen. Det ble lite intiativ, ting gikk oss/meg hus forbi og man hadde en dose hell som gjorde at det sto kun 1-0 til halvtid.

Pausepraten går ut på to ting. Først at vi ikke lar oss psyke ut/frustere over dommeren. Det har vært mye rart, men det gjaldt begge veier. Jeg og gutta var enige om at dette ikke skulle sette oss ut av det vi måtte ha fokus på. Nemlig pkt 2: Vi må være noe mer direkte i stilen. Flere avslutninger, mer spill i lengderetning og bevegelser på kanter.

 
Når så 2.omgang blåses i gang, så er det ingen av lagene som har noe intiativ. De første 10 minuttene er dørgende kjedelige for de 14 som tok seg turen i regnværet. Når 10 minutter er passert, så gjør vi derimot en stygg personlig feil på midten som fører til en kontring i mot. Bækkelaget sier «ja takk», og på vakkert vis ruller opp et angrep som fører til en 2-0 ledelse.

 

Engasjert fra sidelinja.

Engasjert fra sidelinja.

Regnet falt kraftigere, kunstgresset føltes tyngre og det virket som vinden bet kraftigere i ansiktet. Skulle vi nå falle sammen som et porøst korthus, eller skulle vi finne inspirasjon fra «fugl phønix»?
Som så ofte før, så er det sistnevnte som viser seg å være tilfelle.

 
Vi spiller vår beste fotball og viser mental styrke. Det virket nærmest at vi må gå noen runder med Tyson i ringen før vi virkelig våkner. Fra nå og ut kampen så er det et lag på banen. Alle løp er litt lengre, taklingene litt tøffere og vi treffer bedre på pasningene.

 
Det virker i alle fall slik sett fra sidelinja. Så vi både reduserer (fra frispark slått fra midten som heades inn) og utligner like etterpå (Emil kommer alene med keeper). 2-2 med drøye 10 minutter igjen.
Da skjer det! Nesten…Emil blir spilt fri igjennom og bruker det han har av fart og kraft. Han kommer fri, og er nå alene med keeper. En siste desperat forsvarsspiller tar tak i han og river han ned bakfra. Samtlige innenfor søndre Nordstrand-område så at det skulle vært straffe. Dommeren derimot er særdeles svakt plassert, og vinker spillet videre fra midten.

Tøft, men fair. Her ved Øyvind

Tøft, men fair. Her ved Øyvind

Vi fortsetter å skape. Et skudd går i stolpe, et annet treffer toppen av tverliggeren. Med noen sekunder av vanlig tid så får vi ball på midten, men dommeren er lei av å være våt så han blåser av litt før tiden.

 

Totalt sett er 2-2 ok, men vi står for de beste angrepene og de største mulighetene. Det beste med kampen er at vi viser mental styrke og jobber oss steg for steg tilbake i kampen.
Spesielt Iver fortjener ros, det han gjør i dag er å gjøre alle de små tingene som utgjør en vesentlig forskjell! Takk til Iver, og til dere alle for at dere virkelig vil blø for den gule drakta!

Vi slo bedre fra oss i 2 omgang!  Her v undertegnede

Vi slo bedre fra oss i 2 omgang! Her ved undertegnede