Jr Bredde: Soleklart årsVERSTE, men tross alt bedre enn Fredrikstad sitt A-lag

Bærum Jr Bredde- Høvik Jr Bredde    6-2 (3-2)

Man skal ikke sparke de som ligger nede, så unnskyld til «Aristokratene» i norsk fotball. Allikevel så er det nok bortimot kun de vi ville slått slik vi spilte i dag. Joa, så Høvik junior da. Vi vant jo, men dette resultatet lyver mer enn president Trump på en vilkårlig dag!

Vi hadde flyttet kampen fra Kalvøya på kvelden til Stadion på dagtid. Så kanskje vi var trøtte, det var i alle fall fra samling til kampslutt lite energi å spore. Regntungt ute, enda mer uvær inne.

Før kampen går vi igjennom noen punkter, og de blir i det store og hele repetisjon fra tidligere:

* Unngå personlig feil bak ved å spille sikkert.

  • Bruk kantene.
  • Skyt mer enn hva Israel gjør på en vilkårlig dag!

Slik skulle oppskriften være, og det har holdt i (regn-)bøtter og spann før.

Sett i ettertid så skulle jeg blandet i en dose entusiasme. For vi er dødere enn Jesus etter påsken. Det uten å være hengt på korset. Så gudene vite hva som denne manglende entusiasmen skyldtes, selv om teori en fra Asker og Bærum Politikammer går på lørdagsfyll!

Fra første spark så viser Høvik at de kan spille på kryss og på tvers, selv om draktene er striper sidelengs. De vil mer enn oss, treffer mer enn oss og skaper ett og annet. Takk og pris for at vi har et forsvar tettere enn Klagemuren i Jerusalem.

Vi ble løpende bakpå store deler av kampen

Allikevel er det ikke ufortjent at bortelaget tar ledelsen, når vi står med lua i hånda og ønsker «velkommen inn i vår 16-meter». Vi er på etterskudd og fra kort hold så har spissen intet problem med å skåre kampens første mål.

 

                                                           Jakt på mål, poeng og tabelltopp

 

En viss usikkerhet sprer seg. For vi har ikke råd til å tape hengekampene vi har ift. Ullern 3. Det er lite som smaker som tabelltopp som når Bærum Jr4 og Ullern Jr 3 er klare for kamp!

Vi mister heldigvis ikke hodet. For til tross for at vi er svake i dag, så må ikke du kjære leser tro at vi var ufarlige! For vi har x-faktor, i «gel»-form og som smørbar. Det kan komme godt med på en (spillemessig) kald dag! Slik det viste seg å gjøre fra nå og til siste spark på ballen.

For vi utligner halvveis ut i omgangen med MR.X-faktor, Emil A J. Han legger et skudd ned mot stolpen og det holder for orden i regnskapet.

Samme kar står også bak ledermålet like etterpå. På frispark fra ca 17, 3 meter så legges den hardt, men ikke så velplassert, ned mot hjørnet. Godt nok til at vi leder 2-1 og en ro senker seg.

Norges vinner av X-faktor 2017: Emil A J

Dessverre blir den roen som Tornerose-søvnen. Det er så stille ute på matta. Er omtrent som Entene i Ringenes Herre. Ting tar tid, god tid og i ro og mak.

Vi er effektive, for på vår neste mulighet så sørger Bærums «Ivers» for at vi går opp til 3-1 på en heading. Kanskje det er målet som skal til for at vi girer opp et hakk?

PÅ INGEN MÅTE! Det blir som en sovepute kjøpt på alle andre steder enn Ikea og Kid Interiør. En behagelig og kostbar en.

Like før pause så spiller Høvik oss ut og reduserer til 2-3 og skaffer seg håp foran 2.omgang.

 

                                                 Hva skal man si, hva skal man gjøre?

 

Det er fristende å gå helt Ståle Solbakken:

Men i og med vi er en lavbudsjettsklubb og Ståle har slutta som vaktmester så hjelper det ikke å gå amok verken på ting eller gutta. Vi leder tross alt, på en særs dårlig dag. Så jeg forsøker heller å sette en diagnose på problemet. Men det er ikke lett. Samtidig er gutta lite hjelp, for ingen vet hvorfor ting er så svakt. Bare at det er svakt. Så ja, med den berømte «5.minutters-pausen» man får på breddefotball, så er det ut igjen uten at noen særlig endring er foretatt.

Vi får bare håpe lykken står oss bi! Som de gamle karene som henger dag ut og dag inn på Bjerke Travbane.

Det skal tidlig vise seg at vi trenger enten flaks, eller X-faktor. For Høvik spiller ball i hatt med oss. Triller forbi og rundt. Det de ikke klarer noe særlig er å skape farligheter ut av ballinnehavet. Så takk og pris for solid nok forsvar og keeper.

Derimot er det vi som øker ledelsen til 4-2 midtveis når Emil blir takla av en dampveivals på en sjelden god kontring. Dommeren blåser i «Donald Duck»-fløyta si, og vi har straffe. Kaptein Clu går frem og viser vei. Knallhardt og motsatt for keeper. Ledelsen er doblet. Trygghet er skapt.

Høvik fortsetter slik de startet, men de skaper ikke så mye. Tiden går. Jo mer den tikker av sted, jo mer kontringsrom får vi. Det er nå kampens desiderte høydepunkt skjer.

Vi fikk flere kontringer jo lengre kampen var spilt

Midtstopper Myrberg bestemmer av en eller annen grunn til å følge opp når han ser Emil får ballen på kanten. Sistnevnte har overblikk som en falk på jakt, og slipper ballen i det perfekte øyeblikk. Myrberg er alene med keeper, og gjør ingen feil.

Kampen er punktert på 5-2 med 10 minutter igjen. For et løp, for en skåring og for en mann! Martin Myrberg—applaus og teppefall!

I alle fall er det teppefall for Høvik, for nå gir de opp. De har gitt oss en god kamp i 80 minutter, men nå er det lite vilje og krefter å spore.

Så kampen går inn i det amerikanerne kaller «Garbage time». Det tar vi nytte av, har noe mer ball og skaper noen sjanser.

Vi rekker å skåre en til og sette sluttresultatet til 6-2 med «Iversen» igjen.

 

                                               Så vi får seier og nødvendig poeng!

 

Så da slipper jeg og Andrea Lomberto å bytte lag. Jeg sitter trygt på plastsetet på Sandvika Stadion i alle fall en uke til. Vi må heve oss en del for å kunne slå Jardar. Eller kanskje ikke, i og med de fikk styggbank i kveldens kamp mot Vollen (9-2).

På jakt etter både ball og poeng! Vi fikk begge deler 😉

Vi skal i alle fall spille bedre fotball, for vår egen del.

Det positive er at vi vinner på en dårlig dag, og at vi i motsetning til Asker A-lag klarer å innrømme at vi er svake når det er på sin plass å nevne. Kanskje vi, Asker A-lag og Fredrikstad A-lag skal spille en 3-lags turnering der taperen av den må ha få PR-jobb hos NFF!