Jr Bredde: Aldri vært stoltere av et tap

Heggedal Jr- Bærum Jr Bredde 3-2 (1-1)

Den første kampen for høsten sto foran oss. Med en oppgave som ikke kunne vært tøffere. Nemlig laget på topp av tabellen på bortebane. De grønnkledde og storvokste guttene fra Heggedal. Med en keeper som MÅ ha vært sønnen til Shaquille O`Neal, og noen bautar på 1.94 i forsvaret så skulle vi virkelig få kjenne på fysikk i denne kampen.

Vi selv har jobbet stenhardt opp mot høsten. Men ikke med å finne fotballformen, snarere med piker, vin og sang. Sagt på en annen måte, så var målet å ha en lengst mulig sommerferie. Så for vår del så var oppskriften innsats og lagånd.

Bærum jr 3

Bærum jr 3

La meg nå forsøke å geleide deg kjære leser igjennom selve kampen, så finn frem et glass med noe rødt og len deg tilbake i stolen.

De første 10 minuttene er klart preget av to lag som har respekt for hverandre, og vi kjenner på hverandre slik Foreman gjorde mot Ali under det legendariske «The Rumble in the Jungle» i 1974. Et par kjappe slag, men mest for å lære motstander å kjenne.

Sakte, men sikkert så tar våre venner fra Askers utkant over. Det er ikke noe å si på det. De er bedre med ball, og spesielt kollektivt så funker de mer som en romesk enhet, mens vi blir like uorganisert som det grekerne er i dag.

Man skal være blindere enn Steive Wonder for å ikke si det er fortjent at Heggedal tar ledelsen 1-0 når drøye kvarteret har gått. Utypisk nok kommer målet når vi er i etablert forsvar. Det kommer en ball i bue fra midtbane, og vi ser mer på menn enn det Jan-Thomas gjør og ballens plassering blir irrelevant. Dermed kommer Heggedal sin lynkjappe kant forbi oss og kliner til med et skudd fra skrå vinkel ved 16meteren. Vi kan bare anerkjenne den gode individuelle prestasjonen og 1-0 feil vei.

Fra nå og ut til det 44 minutt blir vi så overkjørt at det er vanskelig å finne en historisk parallell. Det måtte ha vært om Island ble invadert av USA. Vi har lite å stille opp med, og holder ballen i max 20 % av tiden. Dermed blir det mange seige løp, og kreftene synker i takt med løpene.

Så når jeg og guttene på benken gjør klar for pausemat og en god tanke eller to, så skjer det!

Muri viser seg som et arbeidsjern ikke sett siden barn måtte jobbe 12timers dager på kullosfabrikken. Han vinner ballen på kanten, løper ned langs kant og serverer uegoistisk til Magnus «Slegga» Langseth. Gutten med de nye skoene gjør ingen feil, og vi raner til oss 1-1 når halve kampen er spilt.

Nye sko og draget på kjendisene, Magnus L

Nye sko og draget på kjendisene, Magnus L

I pausepraten er guttene og jeg samstemte, og vi legger om til 4-1-4-1 i håp om å få ryddet opp mer på egen halvdel. Det viser seg å fungere like dårlig som å pisse på seg midtvinters for å holde varmen.

Da skjønner dere som har lest ned til hit, at vi får det enda tøffere i 2.omgang. Vi står vel like svakt som en engelsk fagforening gjorde under Thatcher. Fra start så har Heggebal ball, og står for underholdning ikke sett på dette tettstedet siden sist Rune Rudberg holdt konsert på kroa!

De tar ledelsen 2-1 etter at vi står og ser på når de legger inn et frispark fra 30meter. Forsvaret får et større forklaringsproblem på hvorfor ingen går opp i duell enn når den skotske JA-siden skal forklare hvordan de vil klare seg uten å være knyttet opp til Pundet som valuta om de velger uavhengihet om 23 dager.

Vi fortsetter å bli utspilt, og det er ikke fordi vi er så forferdelig dårlige. Men Heggedal er bedre på å bruke ballen, og laget spiller mer samspilt enn Ole Ivars.

De produserer muligheter på løpende bånd, og til ingens overraskelse så skårer de 3-1 etter at de har presset oss ned til beinet. Før vi tar avsparket etter skåringa så ser jeg ut på banen, og de fleste guttene har fått juling, knekket i knærne er der etter mil med løping og vi skjønner at vi ikke er på nivå med de grønne gutta.

Med drøye 20 minutter igjen så ligger det i kortene at nå rakner vi som det britiske samveldet etter 1948. Sagt på en annen måte: Hva er nå poenget med å ta returløp, blokkere skudd og takle for å hindre at motstander forflytter seg oppover?

Kampen er jo like tapt som den overnevte folkestemmninga om skotsk uavhengighet er for Ja-siden!

Om det er fordi guttene da har sett Braveheart, eller om de har tatt til seg det jeg har forsøkt å lære de om personlig stolthet skal være usagt, men for å si det med William Wallace sine ord:

«Aye, fight and you may die. Run, and you’ll live… at least a while. And dying in your beds, many years from now, would you be willin’ to trade ALL the days, from this day to that, for one chance, just one chance, to come back here and tell our enemies that they may take our lives, but they’ll never take… OUR FREEDOM!»

Den innsatsen vi nå legger fra avspark på 3-1 og til siste slutt er mtp kampsituasjonen og at vi nå kan vinke farvel til opprykk, en av mine favorittopplevelser som trener. Guttene viser en stolthet over å være Bærum Jr Bredde og av å være en del av dette laget.

Muskelmann og forsvarskjempe:  Øyvind Sommer Klyve

Muskelmann og forsvarskjempe: Øyvind Sommer Klyve

Øyvind og Bendik går så tøft (men fair) inn i taklingene at motstanders trener mister kontrollen og begynner å bli mer opptatt av dommer enn av banespillet og eget lag. For de 40 fremmøte skulle man tro det var vi Gule som ledet nå. Vi tar over spillet de siste 15 minuttene nærmest utelukkende fordi vi vil!

Med knappe 5 minutter igjen så reduserer vi til 3-2. Fra et innlegg som Heggedals keeper «Shaq» er uheldig med og mister i eget mål. Så for de som er resultatorienterte er «håpets fakkel» tent!

Vi pøser på med folk og forsøk, men vi klarer ikke å utligne. Dermed vinner Heggedal 3-2. Seieren dems er så fortjent at om vi Gule hadde klart å utligne burde vi bli tiltalt for ran med strafferamme på flere år i fengsel.

Jeg ser bort fra resultatet, og nyter faktisk opplevelsen guttene ga meg. Den lyste av innsats, lagånd og de ga alt i samtlige 90 minutter. Det er lett å være energisk og god lagkamerat i medgang, men når vi utover i kampen skjønner at vi blir overkjørt og vil tape kampen og mulighet til opprykk så er det den beste følelsen å være vitne til at vi vil og bryr oss om å være der for hverandre

Tilgi meg at jeg nå går bort fra å skrive i «Shakespeare-ånd» og sier det rett ut på det mest folkelige viset

Jeg er så sinnsvakt imponert over denne fantastiske gjengen som utgjør Bærum Jr Bredde!

Dagens bestemann:  Muri!

Dagens bestemann: Muri!