Jr 4: Trist i regnværet! Årets svakeste kamp

ØHIL Jr 3- Bærum Jr 4   1-2 (1-1)

Vi sliter med eksamensforfall, sykdom og skader. Men det gjelder nok flere lag enn oss. Så det er godt vi har nok spillere til å tåle forfall og allikevel stille et lag på beina!  Det krever innsats, jevnlig kommunikasjon og at jeg kjøper inn kilo med sjokolade. Til gjengjeld blir det lag.

Vi har veldig god tid når vi parkerer på Jarmyra. Så vi sitter i bilen for å holde oss tørre og varme. Garderobeanlegg er en fjern drøm her. Vi varmer opp i god tid, strekker og later som vi tøyer. Så langt, alt i rute for breddegjengen.

 

En kamp med flere omganger- der bunnivået var skremmende svakt

 

Det starter også godkjent. Ikke bare får vi avsparket, men vi skaper og spiller godkjent. Det er avslutninger på mål, keeper redder. Det han ikke redder treffer stolpe eller det ene ballnettet de har montert rundt banen. Det er merkelig at med så mye plass for ballen å havne «langt-vekk-i-stan-» , at ØHIL ikke sørger for å ha ballnett slik at vi får spilt effektiv fotball. Det er svakt, ferdig med det!

Vi tar også ledelsen etter at Øyvind på vanlig vis tryller og skaffer seg en skuddmulighet. Fra rundt 14 meter settes det trygt i mål. Etter målet fortsetter vi å trykke på, og spesielt på nevnte lynving sin side kommer vi til avslutninger. Men det vil seg ikke med nettsus. Antagelig som en konsekvens av det, så avtar vår glød, og ØHIL kommer mer inn i kampen.

Kampen nytes best på lang avstand. Sånn sett yter dette bildet vår prestasjon rettferdighet

Kampen nytes best på lang avstand. Sånn sett yter dette bildet vår prestasjon rettferdighet

De skaper ikke mye, men vi viser besteborgelig dannelse ved å hjelpe de til muligheter. Naivt forsvarsspill og mangel på pønsj i duellene gjør sitt til at de får et par-tre avslutninger på mål, og den tredje betyr mål. 1-1, og nå er vi i en uvant posisjon. Når vi i tillegg har en dommer som gjør mest mulig for å stoppe kampen ved enhver duell, mens han selv nærmest forsøker å være lengst unna situasjonen, DA blir det surt og kaldt denne søndagskvelden.

Ut omgangen så er vi direkte svake, det er i beste fall halvveis og vi holder aldri ballen langs bakken. Det er kun bakrom og mæling.

Slikt er uhørt og rett og slett veldig svakt av oss. Vi skal holde ball langs bakken, spille kort, starte på løp og brette ut spillet. Det skjer ikke. 

 

Med besøk av Trump i pausen

 

Pausepraten er vel mer skriking, og jeg mister det totalt. Det føltes som om jeg var ulveforkjemper og JA til EU på Hedemarken.  Alene i villrede (villmarken?).

Så når andre omgang sparkes i gang av de hvitkledde så er jeg spent. Hva vil skjer?  Hva vil vi forsøke på?

Vi tar et visst initiativ, men avslutningene er like sløve som en gammal øks. Vi er ikke like farlige lengre. Samtidig sitter jeg med en følelse av at vi må komme til noe stort, snart, kanskje?

ØHIL var farligst i siste halvdel av 1.omgang. Det mest positive med 2.omgang, og muligens kampen er at vi er skjerpet bakover i 2.omgang. Samtlige i bakre firer, Hui, Søbye, Berntsen og Kristian er tett som et nesebor etter russetida! Samtidig er veteranen Myhre tilbake på gjestevisitt i mål, og han er solid som en gresk bank!

Det ble grått og trist. Folk burde sett på URIX istedenfor

Det ble grått og trist. Folk burde sett på URIX istedenfor

Som nevnt er det tendenser i 2.omgang, og en gang i blant er vi nære. Mens Gianni traff stolpen i 1.omgang, så skulle Martinius stå for samme «bragd» i 2.omgang. Det nærmer seg, noe. Spørsmålet er hva?  Med drøye kvarteret igjen så tar Spielfuhrer «Ludo» grep og legger om formasjonen.

Det gir resultater kjapt. Vi klarer å holde ballen noe mer i laget, og kantene blir mer involvert. Vi får noen dødballer, som er godt slått av Martinius. De stryker et gult hode eller bein og ut til 5 meter. Klokka tikker, jeg maner til innsats og ØHIL har god tid.

!0 minutter igjen blir til 7, så 6 så 5 enslige minutter. Det lukter X på tippekupongen.  Da vinner vi ballen på midten.

 

Med blod og innsats så skjer det

 

Vår italienske venn Gianni setter fart. Skjærer seg forbi en motstander, så en til og ennå en.  Kommer inn i boksen, og vender om. Nå roper samtlige med  gult hjerte «skyt (for faen)» eller dertil oppmuntrende instruks. Da lader Gianni foten…

Skuddet går mot keeper, rett på. Vent, det får en bue, opp mot høyre. Når det er så hardt fra kort hold, så rekker ikke keeper helt å få noe på ballen.

DET BLIR MÅL! Ludo klikker, jeg er 10 meter på banen og resten registrerer jeg ikke. Ser at innbytter Grieg hytter fint med neven og er glad selv om han ikke er på banen! Lagånd! Skåringen smaker et tonn av rettferdighet. Pur glede.

Det er 5 minutter igjen, så alt kan fortsatt skje. Vi legger om til 4-5-1, og vi demmer opp for det verste. ØHIL har ball, men vi tillater ikke at de skaper noe. Så det ender med en 2-1 seier som satt innmari langt inni.

 

OPPSUMMERT:  FYTTI HEL**** SÅ SVAKT

 

Vi burde avgjort kampen tidlig, men når vi ikke setter sjansene så faller vi i kvalitet og konsentrasjon. Det blir vi straffet for, og vi gjør denne kampen mer spennende enn nødvendig. Vi skjerper oss noe i 2.omgang, men det at vi slår mye langt skal forbys på samme vis som Saudi-Arabia forbyr alt som smaker av noe etter 1700-tallet.

Dagens beste er flere. Berntsen og Søbye spiller solid bak der, med innsats som alltid er på 100 %.  Martinius er solid og er overalt for å hjelpe til. Ludo fikk vel ingen nye venner under (eller etter) kampen, men kjempet som en kaptein skal. Øyvind er like ivrig som Lindsay Lohan på jakt etter alkohol på høylys dag.

Gianni blødde bokstavelig talt for laget. Da er det fint han også får målet som en «belønning» og viser ØHIL fingeren!

Gianni: dagens "Salvatore"

Gianni: dagens «Salvatore»

Så vi dro hjem med blod på knær, en vekker om at lite er lett og 3 poeng som betyr tabelltopp!