Jr 4: Lagmoral bak nok en seier!

ØHIL Jr 4- Bærum Jr 4  2-4   (1-1)

Vi har hatt fin flyt den siste tiden med tre strake seiere, som igjen betyr tabelltopp i kretsens eneste 4 divisjonsavdeling. Når man så vidt så på tabellen så skulle man tro at også i dag ville det bli grei skuring. A la Tyskland mot Frankrike i en hvilken som helst krig, City mot United…. dere skjønner tegninga!

Vi starter kampen bra. Før kampen snakka vi om å bruke mer ball, bygge opp angrepet i flere trekk. Kort sagt: Tålmodighet i eget spill.

Det lykkes vi i stor grad med. Det er tydelig for de 21 tilskuerne og 2 hunder (begge i bånd), at vi var det bedre laget. Vår akilleshæl var der kamper som oftest avgjøres: i motstanders 16meter. For her vil det seg ikke, i alle fall ikke så ofte som vi mener/ønsker burde være tilfellet!

Vi tar ledelsen etter ca 20 min, der vi definerer hva lagspill her. Fra midt, ut på kant, inn i boksen og kontant i mål.

Selv om vi har kontroll på kampen, så inviterer vi de inn igjen med naivt forsvarsspill som resulterer i balltap i egen 16meter. Der takker ØHIL sin angriper for gratismuligheten og utligner.

Vi presser på for mer, men sjansene brennes som stavkjerker rundt om i Norge på 90-tallet. Så vi går til pause med uavgjort, men med håp om mer. For det meste er bra. Vi må korrigere hvordan vi spiller forsvar. Så i pausen samles forsvaret og keeper hos meg, så snakket vi rolig om de grepene vi måtte gjøre (falle tidligere og noe mer klarering).

 

                                                      Bryteren blir skrudd på

 

Gutta i bakre rekker stepper virkelig opp. Mads og Dag står mer rett på banen i 2.omgang, mens Thomas styrer midtforsvaret i samarbeid med Tom. De klarerer, og spesielt Thomas header de lange ballene ØHIL kommer med tilbake på rett halvdel.

Thomas gjorde en solid kamp. Er kjekt å ha en spiller som kan fylle flere plasser på en god måte!

Offensivt blir det en del (for mye) en mot en. Samtidig så er vi bedre spiller for spiller. Så vi kommer til muligheter. Derimot så vil det seg ikke helt når det kommer til avslutning. Hele tiden så håper vi på ketsjup-effekt, men det blir malurt i begeret istedenfor. For på et langt frispark så skårer ØHIL. 2-2. Det er kun 5 minutter igjen.

På benken vurderer jeg å legge om til tre bak og skyve Håkon opp. Men før en treg kar som aldri var odelsgutt rekker å fullføre tankerekken sin, så er vi i gang igjen. Rett ved avspark, og opp opp opp. Fra ca 20 meter så velger vi dagens første langskudd, men for et langskudd. i bue og opp i hjørnet til 3-2 og stor jubel!

Både fordi vi tok ledelsen igjen, fortjent nok. Men også fordi jeg slapp å tenke lengre.

Riktignok er det noen minutter igjen, men vi har kontrollen. Faktisk såpass at kaptein Tom blir med på en offensiv dødball. På benken blir det nevnt «hva «¤#&&&  gjør Tom der oppe? Han kan ikke heade en gang«.

Sant nok, til da i kampen har han bommet på hodeforsøkene, men når det gjelder som mest er han sikker som Jernbanken i GOT. Kontant hodestøt og 4-2!  Tom sitt første for sesongen, men nå regner vi med han har blod på tann og jakter mer fremover.

Så vi vinner 4-2, i en kamp der vi er gode på å bygge opp angrep. Samtidig som vi spiller bedre etter pausepraten i forsvar.

Minuset er alle de brente sjansene, men samtidig skal vi ta med oss at vi skaper mye.

Aller best er dog at vi ikke mister hodet eller blir stresset. Selv på 2-2 med 5 minutter igjen, så bare tråkker vi på som Lance Armstrong i Tour De France. Så selv uten for høye blodverdier, så slår vi kraftfullt tilbake og vinner fortjent!

Takk til Sebastian fra 03 som stilte opp som keeper!

Dagens tre stjerner:

***  Løk. Styrer spillet, skaper mye og skårer vinnermålet.

**   Seim.  Bortimot feilfri. Går inn i midtforsvaret og er sjef i dueller og klareringer.

* Dag. Er vår egen Marcello. Herlig offensiv og trygg i bakre ledd.