Jr 4: Det luktet krutt og smakte av hummer i serieåpningen

Nesøya Jr 1- Bærum Jr 4   1-5 (0-2)

Som brunbjørnen så bruker vi i bredde vinteren mest i dvale. Det skal ikke være så mye stress og mas. Vi trives ikke med lange treningsleir, intervaller og alskens BIP-tester. Det byttes ut med forsovelse til trening, lange netter med data og en sjelden gåtur til butikken for innkjøp av alt som har minst 50 % sukker i innholdsfortegnelsen.

Allikevel så sto serieåpning for døren, og Nesøya skulle være verter denne mørke og regntunge vårkvelden. De mørkeblå fra beste vestkant har alltid hatt et solid juniorlag, og var det laget vi møtte i fjor som slo oss fortjent.

Dermed er det tid for premiere, en dose nerver og revansje.

I og med vi ikke har (orket og) spilt så mange treningskamper i vinter, så er spørsmåltegnene store og mange.

Vi fikk sakte, men sikkert, gode og positive svar. Vi har jo fått en haug med 97gutter som mange har vendt tilbake til moderklubben for et siste år sammen som gjeng! Om dagen i dag skulle vise seg som en pekepinn, så får jeg bare bestille fallskjermtime (om vi blir nummer 1 eller 2 i år)!

For kampen starter for så vidt jevnt. Nesøya har også i år fått et solid lag som jeg tror basert på spill og erfaring vil ende topp 4 på tabellen.

Men vi er hele tiden den ene taklingen, duellen, pasningen og touchen foran. På mange måter var vi i dag fotballens Donald Trump. Litt større, røffere og mer kynisk. Samtidig tok vi en del dumme spillervalg de første 30, så ja…. «The Donald» er ikke så halvgæren sammenligning.

Nesøya

Vi tar ledelsen på sjanse nummer 3, skåringen sto lynraske Gianni for!  Halvt italiensk og halvt Ferrari om farten skal være en indikator. Hans mål kommer som et resultat av både fart og jobbing. Vi snakket om returer før kamp, og keeper gir her en retur. Gianni er på den som fluer er på kumøkk, og 1-0 til oss røde.

Vi rekker å sette en kasse til får pause, denne gang er det Mats Hellan som skårer. En av de hjemvendte, og HALLELUJA for det! Til tross for at han holder med United og har trønder-DNA, så er han en kjernekar og en spiller som sikkert kunne spilt SATS-fotball. Så takk Gud for at han foretrekker timer på timer med data, slik at vi ikke mister han til idretten 😉

I pausen går praten på at vi skal ta det med ro i spillevalg. Rett og slett ikke la det koke i topplokket. Gjøre smarte valg, og at vi skal være klar over at vi kommer til å få overganger (i og med vi leder).

Dette utnytter vi tidlig, og en av våre tre leiesoldater for dagen (Erling, Henrik og Sander) skårer og punkterer. Sander er fornavnet, og etternavnet er som en fransk matrett av ypperste klasse: Caille (med apostrof, men det klarer jeg ikke få til på pc).

Skåringen til Sander er også som noe du ville betalt 800 kroner for på en god restaurant. Han leser et innlegg, plasserer seg godt og «en-toucher» den inn og punkterer kampen med 3-0 tidlig i 2.omgang.

Blid, steinkondis og med mål i sin første kamp:  Sander Caille

Blid, steinkondis og med mål i sin første kamp: Sander Caille

 

Fra nå og ut så dør tempo ut. Sikkert en «hellig» mix av dårlig vintertrening og resultat. Like fullt er det vi som står for det som var moro.

Ironisk er det ikke på de store angrepene vi skårer på, for de brenner vi som «Greven» brant ned stavkirker på 90-tallet. Det er de litt mer tilfeldig som Mats setter to til av.

Skal nevnes at Nesøya burde skårt mer enn sitt ene (som de skårer i siste minutt). Men vår «Madrista» i mål, Kristoffer Steinbø, er som den kinesiske muren. Tett, stor og lang.  Han gjør en meget god kamp!

Ellers vil jeg berømme Markus Selmer, Øyvind Løkholm, Tobias B og «Ludo».  Alle nye kom bra fra det med laur, heder og ære i behold!

Nå skulle jeg sagt det skal jobbes knallhard videre, men tydeligvis så kan vi være gode og tillate oss dato og godteri i mengder! Så nå er det rett på Kiwi!