JR 3: Mental seier i berg-og-dalbane kamp

ØHIL Jr 4- Bærum Jr 3   2-4 (2-3)

Etter en dårlig gjennomført kamp sist mot Haslum, så ville jeg tenne revansjelysten og vinnerviljen foran denne kampen. Mye har skjedd siden forrige kamp, for den var for over 3 uker siden.

Vi har hatt god tid på å rette opp småting, legge ned noen kilometer og snakke strategi. Dette har vist seg å bære frukter. Skal ikke overdrive å si at kampen var all verdens, men for all del:  Terningen lander på godkjent +

 

Jubel

Jubel

Vi starter kampen greit, og skaper en fet, og noen mindre muligheter. Dessverre er vi en tåspiss og et hårstrå unna å skåre. Og da kommer den klassiske fotballhendelsen, at motstanderne skårer istedenfor. De utnytter en feil i vårt forsvar, og får tildømt et frispark på 5meteren (tilbakespill til keeper). Med muren plassert nærmest bak målstreken, så er det ingen problem for de hvitkledde å skåre kampens første mål!

Det er andre gang i år vi havner under, positivt da er at det blir andre gang at vi ikke lar oss affisere av å få en tidlig i fleisen. Som Joe Fraizer i » The Rumble in the Jungle», kom vi sterkt tilbake utover kampen. Vi landet riktignok få slag, men spillemessig var vi overlegne. Vi er flinke på å holde ballen i laget, og vi skaper flere muligheter.

Man skal hete Stevie Wonder for og syntes at utligningen vår er urettferdig. Et godt angrep startes på midten, og Fred gjør et glimrende forarbeid. Ballen legges 90 grader inn til Hope som lett kan putte inn utligningen for oss.

Vi fortsetter å skape og spille hverandre gode. To skudd treffer tverrliggeren, men sakte begynner en ekkel følelse å krype seg inn i margbeina. «Skal vi virkelig tape dette fordi alt går stolpe ut?«.

Som lyn fra klar himmel så klarer Fred på egen hånd å skape en mulighet. Sterk som «Wall Street- oksen» før 2008, så holder han ballen limt i beina. Vender om, tar av en mann og setter en kanonkule fra ca. 20 meter nede i hjørnet. Det skaffer oss 2-1, og en smak av trygghet.

Farlige på corner

Farlige på corner

Vi øker også til 3-1. Denne gang er det et dribleraid fra Fred, og banken kan lett føres over målstreken faktisk!

Like før det blir tid for te og småkaker, så får ØHIL et frispark på 17meter. Klokka er på overtid, og teen koker nærmest over. Dette viser seg å være omgangens siste spark på ballen, men dessverre for oss så går frisparket i muren og forandrer retning. Det er umulig for keeper å redde, og ØHIL for en solid dose energi sprøytet inn med denne skåringen. Psykologisk så er dette en bitter pille å svelge.

 

I pausen så er det to ting jeg tar opp:

1) Vi må unngå å servere de ballen på egen 20meter. Velg sikkerhet i forsvar ved tvil og press.

2) Ikke la oss stresse av at de skårer 2 mål. Det er vi som har servert de målene, og ellers har vi stålkontroll defensivt.

 

En mellomfornøyd Nick

En mellomfornøyd Nick

Guttene tar disse ordene til seg som fluer på drit. Eller honning på bier for å velge en mer galant metafor.

Jeg holder det enkelt og kort: vi er best på alt i 2.omgang. Vi er først på det meste, og sterkest i duellene.

Og da er vel seieren sikker?  Så absolutt ikke. Faktisk så kommer ØHIL på en overgang, og Øyvind jobber heroisk tilbake. Men når han er 2 meter bak motstanderen, så faller ØHIL-spilleren innenfor 16meteren og dommeren peker på straffemerket. Få skjønner noe, men dømt er dømt. Det lukter Nord-Korea sitt rettsvesen over det hele! Og akkurat som i Nord-Korea, så er det også lite vi får gjort når dømt er dømt.

DA skjer det noe som får selv ateister til å bli religiøse! Straffen treffer tverrliggeren, og returen går til oss. Vi går så hurtig som det er mulig på breddefotball opp i angrep, og etter at det første skuddet har (selvsagt) truffet tverrliggeren, så snapper Korslund opp returen. Kampen blir punktert på 4-2!

Den følelsen jeg hadde i meg da kan knappest skrives ned her, og i følge benken var jeg vel 15 meter innpå banen. Skal ikke ta en større eksistensialistisk diskusjon her, men steike så deilig at det laget som hadde kampen faktisk fikk sine 3 fortjente poeng!

Bo er litt mer happy

Bo er litt mer happy

Ut kampen har vi god kontroll, og det lille jeg har av visdom øses ut nå, så noter ned:

Bærum Jr 3 viser mental styrke ved å aldri la seg stresse, og som jeg har lært de fra Zen-buddhisme «Fokuser i øyeblikket».