Jr 3: Joda, vi vant, men…

Bærum Jr 3- Asker Jr 2    2-0 (1-0)

Mange tall ovenfor, men vi vant 2-0 i «toppkampen» som var alt annet enn det. Man skulle tro vi spilte i bakrus, blinde og med beina kneblet med gaffateip av ypperste kvalitet. Kort sagt:  Svak kamp, men vi klarer å ro i land seieren og tre nye poeng.

Om dere liker lidelse, sorg og smerte så kan dere lese videre:

Klart for oppgjør mot Asker.

Forholdene var ikke noe å si på. Vi får spille på Stadion, jeg har kjøpt inn altfor mye frukt, saft og vi er mange nok spillere. Dog er mange redusert fordi det er feiring av en skolegang som ikke er fullført. Det heter visstnok russetid, men for meg gir det like mye mening som den dypeste form for nihilisme.

Fra første spark så har vi kontroll, i alle fall omtrent som det Kina har på Kim Jung-Un. Man liker å tro at kontrollen er der om ikke annet. Vi skaper noe, men er upresise i avslutningene.

Når vi kommer til bakrom, eller slår ut på kant, så er det alltid offside. Visstnok. Dommeren har jo diktatorisk makt, så vi får gjøre som nord-koreanere flest: Bare å rette seg inn etter omstendighetene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Marius Aalvik spiller med hjertet utpå drakta og kjemper han inn vårt ledermål sånn ca halvveis i 1.omgang. Målet var et skudd fra 12 meter, og går under keeper.

Vi kunne/burde skårt mer, men det står seg til pause.

Vi lot Asker ha for mye lette løp igjennom midten

 

                                                                   Hvor er viljen?

 

Mang en stor filosof har forsøkt å besvare dette spørsmålet. Med eller uten absint innabords. Vår tolkning av det var enklere. For i pausen så skulle vi kun se mer gnist, duellstyrke, returløp og klokere spillevalg. Altså viljen til å jobbe hardere sammen.

Det blir besvart med et tja…et enkelt skuldertrekk. Vårt problem er at vi vinner for ofte og tar det for gitt at ting løser seg. Så mange, altfor mange, senker seg nok prosent til at vi gjør denne kampen for spennende.

Dog skal det nevnes at samtlige som er i forsvaret + keeper igjennom kampen har full kontroll- minus et tilfelle. Da får vi hjelp av at motstander gjør det unødvendig vanskelig for seg selv.

På midten er det tidvis lite trøkk, tidvis nok rom. Det jeg ikke liker er at det varierer for mye. Vi burde ha flere raske touch for så å sende ballen videre ut som det reneste zika-virus!

Sånn ser Zika-virus ut

Eventuelle nerver blir roet når Vegard skårer på et fint skudd fra skrå vinkel. Selv om det er 15 minutter igjen, så er det verken nerve eller underholdning.

Dommeren er tydeligvis enig, for han blåser av uten noe tillegg. 2-0, 3 poeng og tabelltopp.

Alt annet kan bli bedre!

 

Kampens tre stjerner:

***  Ingen

** Dahlmann. Trygg, bryter og har en veldig god takling når en angriper nesten er igjennom

* Vegard. Bursdagsbarnet avgjør kampen og har flere flotte raid fra sin backplass.