Jr 3: Gud hvor jeg forakter mai

Heggedal Jr 1- Bærum Jr 3 3-5 (1-3)

Egentlig er mai en av mine favorittmåneder. Endelig tegn til sola, golfsesongen er i gang og City vinner Premier League på bestilling! Allikevel så får man et lettere hjerteinfarkt når man har ansvar for bredde. Grunnen til det er et ord på fire bokstaver:

R-U-S-S

Jeg kunne skrevet en doktoravhandling om hvor teit det er, og spesielt før man egentlig er ferdig! Dog så skal jeg snevre surmulingen min inn til å klage over at mange, for mange, blir syke og slappe. I tillegg er spillere dårligere på kommunikasjon enn Jagland 1-regjerningen. Slikt kunne det blitt kabinettspørsmål ut av!

Startet vi for bra?

For vi er som Usain Bolt fra avspark. Folk rekker ikke engang en tur for å finne ut at kiosken var stengt, før vi ledet ikke bare 1-0, men 2-0! Så man tenker vi er som City og kan skru på cruisekontroll. Det skulle vise seg at vi er mer som Lincoln City enn det beste laget fra Manchester!

Først litt om målene og innledningen. For da er vi gode. Det går slik man drømmer om. På en-touch og bevegelsene er der som vi skulle gått i 17-mai tog! Sistemann på 1-0 er William Fragaat. Han har fått skryt før, og kan godt få det igjen! En solid halvvolley og inn.

2-0 er tekstbok lagmål. William til Matre som slår en stikker. Der er vår favorittrønder og gjør det Bendtner ikke får muligheten til å gjøre, nemlig å skåre. 2-0 og den billige stoppeklokka fra Clas Ohlson viser at vi har kun spilt i fire minutter.

Nå går vi i den sedvanlige undervurderingsfella. De fleste faller 20-30 % og da inviterer vi de grønnkledde vertene med på fest igjen! Der vi holder åpent hus! De reduserer til 1-2 på vår store svakhet: dødball. Vi er like passive som White Walkers og håpets lykt tennes i distriktet!

Man skulle tro vi gjenvinner kontroll når vi rett før pause øker til 1-3 på en retur fra corner som går via Ole Martinsen og så til nevnte William!

Fotballens Brink

Er usikker på hvilken lignelse som dekker best den spillemessige kollapsen vår i 2.omgang. Jørgen Brink (Ski-VM i 2003), Argentina i Falklandskrigen i 1982 eller min egen matteeksamen. Til stryk står det i alle fall!

For nå skal vi knote som Van Gogh uten absint. Null kreativitet, tafatte (etter vår standard) og kanskje vi også ønsket og heller være på den franske landsbygda? For det virket ikke som vi ville være i herlige landlige omgivelser.

Så da takker Heggedal for invitasjon til åpen kamp! De setter 2-3 etter kun 54 minutter, før vi nok en gang sover som en gjeng brunbjørner på vinterstid, og det betyr at de skårer 3-3 på en dødball i det 57.minutt.

Fra der av så er kampbildet at vi har ball, men finner få løsninger og kommer kun til sporadiske sjanser. Gledelig er det at forsvaret vårt ikke lekker. Stort sett solid, så jeg må ikke ty til reseptbelagt for å kunne følge med!

For det er vi som har det meste av sjanser, samtidig som at keeperen til Heggedal har en veldig god dag på jobb! Så når vi kommer til sporadiske sjanser, så er han der med en arm og/eller bein som en japansk kjempeblekksprut!

Kan Liverpool, så kan vi!

Om ikke i dag (Grattis City), så i Champions League. For det betaler seg for oss at vi ikke går sur og gir opp! Det er det mest gledelige med kampen i dag! For i det jeg planlegger å kjøpe 6 stk kokosboller som trøstemat på veien hjem, så dukker William opp igjen. Han blir felt og dommeren peker på «elfmeter». Straffen settes i mål. Heldigvis, for den var svakt slått.

Jubel, lettelse og om vi ikke får reise til Madrid som belønning, så tar vi tilbake tabelltoppen fra våre venner i Haslum!

Noen minutter er det igjen, men det er vi som har ball. Nå er det så store bakrom at man skulle tro vi hadde havnet i Sesfontein, midt i Namibias ødemark. Det utnytter vi og Eric setter inn 5-3 …game, set and match Bærum!

Seieren satt langt inne, selv om det ikke så sånn ut etter 2-0 de første fire minuttene. Vi faller gradvis i nivå og presterer svakt. Ikke ulikt Hamsun som skrev dårligere og dårligere jo mer senil han ble.

I motsetning til nevnte forfatter så mønstrer vi et herlig comeback og vinner av to grunner:

1). Vi er bedre totalt sett

2). God lagmoral! Vi går aldri sur og lei, og da er det digg å få betalt for det!

Kampens tre stjerner:

***William Fragaat. To mål og en assist + straffefelling. Heldigvis to år til han er russ

** Simon Draleke. God defensivt, men får det mest fordi han skaper uro offensivt de siste 10 minuttene når vi legger om til 3-4-3.

  • Jacob Matre. Stakkars, han spiste frokost på McD kl 17 og sleit med dårlig mage (korrelasjon?). Allikevel en tapper kriger!