Jr 3: Godt nok til at vi fester et grep som serieledelsen!

Nesøya Jr- Bærum Jr 2-9 (2-4)

«That Arizona sky, burning in your eyes» var siste låt som dura på anlegget før vi gikk ut av bilen til plaskregn på Nesøya. Sett bort fra Covid-smitten så skulle vi så gjerne heller vært i Arizona under stekende sol!

Fortsatt kladd i spillet!

Vi gjør som vi pleier. Rett i angrep og skårer ei kasse! Intet nytt under himmelen det. Så fortsetter kampen inn i den vonde trenden at vi kladder det til for oss selv. Vi er ok, men med den gjengen vi er så er ok ikke bra nok.

Nesøya bryter oss fordi det blir ego-trips, og på kontring så er de skumle. De utligner på retur etter et frispark fra skrått hold, før de tar ledelsen på – nettopp- en kontring!

Vi er mer våte og kalde enn nervøse. For vi spiller bedre, er bare den j**** avslutningen som ikke vil inn. Tilsynelatende.

Vi spilte i grunn som en gjeng med «Oompa-Loompar» innledningsvis

Når vi først skårer så er det som et resultat av høyt press på særs usikre forsvarspillere i Norges skattekommune nr 1! Vårt 2-2 og 3-2 følger samme oppskrift og er kun med ett minutts mellomrom.

Brillene mine er tette av regn og dugg, så jeg ser ikke 4-2. Men gutta gjør meg oppmerksom på at vi tar kontroll på kampen slik at «ikke navngitt» land tar kontroll over Vestbredden!

Når vi går til pause så er følgende fakta: Vi leder 4-2, er kliss blaute, folk trenger hvile- og det verste: Det er ingen benk å sitte på eller under banen. Så i tillegg til å bli våte og kalde, så blir vi slitne i muskelgrupper vi ikke har trent opp!

Mer harmoni- og jaggu stoppa ikke regnet!

Vi holder formasjonen og i grunn er det ikke mye å pirke på i pausepreiken. Det som ikke er bra nok går mer ut på utførelse mer enn feil taktikk. Så vi går ut til de siste 45 minuttene med god tro på seier og fokus på bra spill

Til de som så på fra bak porten: Takk for at dere gadd å bli våte for å se kampen under svake lysforhold. Når landskampen som pågikk samtidig faktisk endte med målfest, så ja…

Vi viser at vi er det bedre laget, samtidig er det enkeltspillere på Nesøya som viser seg frem. Så lenge det står 4-2 så har de en «fighters chance»

I det 63 minutt så kommer derimot TKO-punchen. For da øker vi til 5-2 og hadde det vært mulig ville vi avslutte kampen der og da. Ikke for å se Norge spille, men for å komme inn under tak og ved en god peis!

Vi gjør i grunn det beste ut av den siste halvtimen. Da spiller vi bra fotball. Det gledes, for man kunne fort rotet det til med manglende fokus.

Defensivt så har vi stålkontroll, mens offensivt er det tidvis godt samspill. Det betyr en rekke flere mål! Ved en rekke spillere. «Ex-Øhil»gutta skårer en del, samtidig som Matre i siste minutt hamrer inn spikeren i «Nesøya-kista» ved dagens hardeste skudd fra 23,44 meter.

Så slutta det å regne! Alt var i grunn velstand når vi satte oss i bilene på vei hjem til smågodt, Narcos og fersk podcast om det amerikanske valget!

Summa summarum:

Så er vi akkurat der vi trenger å være. Ikke mer, ikke mindre. Litt rot i de første 20 minuttene, så er vi ok resten av kampen. Et nivå høyere til neste kamp trengs nok når det er seriefinale mot Ullern på hjemmebane.

Kampens tre stjerner:

*** Ingen

** August. Eneste vepsen i regnet. Alltid påskrudd og skårer to kasser

* Fragaat! Mye bra på midten. Breddefotballens Iniesta!