JJR Bredde: To omganger, en kamp og et lag

Bærum JJR Bredde-Amasone JJR Bredde  3-4 (0-2)

Høsten står foran oss, en rekke kamper i nær og fjern venter. Første oppgave var Amasone som vi tok imot på besøk. Kampen ble spilt på Kalvøya, og banen har faktisk aldri vært bedre. Bra oppmerket, klippet gress og det var kun et mål som måtte flyttes på. Så de kommuneansatte har tydeligvis ikke bare hatt ferie (eller var det sommervikarene som tok i et ekstra krafttak).

Vi derimot hadde ingen på ferie, men vi er blitt færre. Det er også tilfelle med junior 1, som nå har blitt trukket fra sin serie. Så litt kynisk sagt «den enes død, den andres brød». Vi har fått hjelp derfra i dagens kamp, og forhåpentligvis flere kamper.

Så vi telte 14 stk, helt greit denne varme høstkvelden. Det ble litt frem og tilbake om de kunne spille eller ikke, verken vi eller motstander hadde helt taket på reglementet. Så det ble håndtert litt som ethvert EU-direktiv: «vi forsøker oss frem og justerer oss om noe er feil». Med iherdig googling kom vi frem til at vi kunne bruke de, men dette ble ikke praktisert før i 2.omgang.

La oss skru tilbake klokka til kickoff, og 1.omgang. Det er de lyseblå som åpner showet, og de fester et visst grep om kampen. Ikke så mye som på våren, men vi har mest å gjøre i forsvar. En jobb vi gjør godt i over 25 minutter. I tillegg har sisteskanse Siri både drukket Møllers tran, Omega 3 og noe som kun øst-europeiske friidrettsutøvere rørte på 80-tallet!  For Siri er rett og slett banens beste i dag. Offensiv, rask og reaksjonssterk, så holder hun oss inne i kampen.

Siri plukket det meste i dag! Banens beste spiller i min bok

Siri plukket det meste i dag! Banens beste spiller i min bok

Demningen sprekker til slutt. En og to ganger. 0-1 blir vi rett og slett utspilt på, mens 0-2 er av den mer uheldige sorten. Dette står seg til pause, og det er «hope in the hanging snore» som Nils Arne Eggen engang sa det foran en CL-kamp på Lerkendal.

Vi tar en kjapp pep-talk, bestemmer oss for å gjøre noen forandringer og jeg er litt småspent på hva jeg kan forvente når vi sparker i gang 2.omgang. Skal vi måtte spille forsvar-forsvar-forsvar, eller får vi til noe fremover?

Debutant Elise med skade, men som alltid med godt humør!

Debutant Elise med skade, men som alltid med godt humør!

Man skal være skamløs optimist for å spå det som faktisk skjedde!  Vi er best i spill og med ball!!  Pasninger sitter, bevegelsene kommer, og vi skaper en rekke muligheter. Så det svinger på beste vis fra de 11 gule som er ute på banen.

Etter et drøyt kvarter så reduserer vi til 1-2 med Stine. Hun har en skuddfot det lukter krutt av. «PANG», så sitter ballen i nota fra rundt 15 meter. Håp og glede!

Vi faller litt i nivået utover, men kampen er helt jevn. Begge lag skaper nok til å skåre, men det blir Amasone som gjør det neste gang. 1-3 skjer etter en personlig feil. Ikke noe å henge seg opp i det, slikt er en del av spillet. Men en tanke begynte å plante seg i hodet som en ilter liten flue «skulle vi gi opp nå?» .

Her i fint driv fremover!

Her i fint driv BAKover!

På ingen måte!! Vi er faktisk på vært beste de siste 20 minuttene. Vi kjemper oss tilbake, og Thea kan så fortjent redusere til 2-3 etter spill på høyre siden.

Vi presser på, og forsøker å utligne. Jentene har selv spilt seg inn i kampen, for gudene vite at mine strategiske evner er omtrent som å kaste non-stop på taktikktavla. Dette er kun jentene!

Spesielt imponerende er vi utover kampen kun har en som egentlig er forsvarsspiller. Julie. De tre andre (Adriana, Line og Alise stepper opp for å hjelpe laget). Julie er endelig tilbake etter sykdom/skade, og det du gjør i dag er bra. Det kan fort ikke legges merke til, men det er de mange små tingene som utgjør en viktig forskjell. Så et stort takk til deg, og til de tre andre bak der!!

Uheldigvis for oss, så er det en personlig glipp som blir kostbar. Vi er så nære 3-3, men det blir 2-4. Nå er det kort tid igjen, så det føltes surt.

Jentene derimot, de viser seg aldri å gi opp. Som unger på Pokemon-jakt, så jager vi videre. Vi finner ikke akkurat Magmar ( en ildsprutende Pokemon med dårlig ånde?), men vi plukker opp i alle fall nok en skåring på veien.

3-4, men tiden er for kort til at vi rekker å gjøre så mye mer. Så ja, det ender med tap. Det ligger derimot så mye gledelig vi kan bygge på videre.

2016-08-17 20.25.20

Vi hever oss betraktelig fra 1.omgang. Vi tør å spille mer ball. Vi skaper sjanser, og mest av alt:  Alle jentene bidro til et vi hevet oss fra en dårlig 1.omgang til en god 2.omgang og at vi kan si vi spilte som ett lag!

Takk til mine egne, men også et «bøyer meg i hatten» til Thea, Stine, Kajsa, Sofie og Kari!  Dere var positive fra A til Å, og slike holdninger er bra å se at yngre mennesker har!

Her er dagens lag!  Jeg håper dette blir laget fremover, for da kan det bli moro!

Her er dagens lag! Jeg håper dette blir laget fremover, for da kan det bli moro!

Nå kan jeg kjenne lukten av Tex-burger og en slunken lommebok derpå om vi alle er med mot Nordstrand neste onsdag!