J13 med flott innsats i BVHs vårcup

J13 stilte med to jevne 9er-lag på BVHs jentecup i helga og Bærum Gul (på bildet) tok 3. plass etter seier over Grei på straffekonk i bronsefinalen. Det var 20 lag i klassen og Bærum Sort ble nr 10, der kun små marginer skilte dem fra en høyere plassering. Solid innsats av begge lag og masse herlig spilleglede. Vi gratulerer våre gode og glade jenter!

Her er hovedtrener Thomas Jacobsens oppsummering av de to dagene:

Oppsummering av lørdagens kamper for Bærum Gul:
Bærum Gul hadde åpenbart spist en god frokost, for det tok ikke lange tiden før Mariola hadde funnet nettmaskene. Beklager at jeg ikke husker alle detaljene fra dagens første kamper. Alt jeg rakk å notere meg var at det var et vakkert angrep. Noe sier meg da at det var gode bevegelser og pasninger på få touch. En lagscoring, hvor Mariola får æren av å sette ballen i mål. 2-0 målet kommer etter fin gjenvinning høyt i banen, og hvis jeg ikke husker feil var det en klassisk Mille-avslutning med innsiden i lengste hjørne. Alt i alt var dette en solid start på turneringen. Asker var forøvrig dagens første motstander.

Kamp nummer to var en veldig, veldig spesiell kamp. BVH var motstander. Begge lagene stod høyt, ekstremt høyt, for alle spillere bortsett fra begge lags keepere var maksimalt 10 meter fra midtlinjen. Det bryr at det er enorme rom bak begge forsvar. Da er det to måter å komme seg fram til motstanderens mål; klinke ballen i bakrom og håpe på det beste, eller brodere seg gjennom som en synål i en silkepute. Maria og Mille valgte det siste. Gang på gang var det lekre veggspill på ekstremt små flater. Ofte lyktes vi ikke, men ved et par anledninger kom vi gjennom, og da var Mille kald som en fisk alene med keeper. I denne kampen må jeg likevel fremheve forsvarsspillerne som er utrolig tøffe som står så høyt når vi har ballen. Jeg hører også Victoria roper og dirigerer forsvaret underveis i kampene. Det er herlig å høre når keeperne tar ansvar på den måten! 2-1 endte denne kampen.

Kamp tre stod for tur, og Skeid stod på andre banehalvdel idet dommeren blåste i gang kampen. Bærum Gul spilte sin tredje kamp på to timer, og kvaliteten på kampen bar litt preg av det. På mange måter lignet det på Sort sin siste kamp, med mye nesten, og en tidlig scoring. Mulig jeg er inhabil, men jeg husker ikke at Skeid var så veldig farlige. Ava kranglet inn den tidlige scoringen som gjorde at vi vant 1-0.

Dagens siste kamp for Gul ble spilt allerede klokken 12. Vi startet som om vi nettopp hadde stått opp, og var på etterskudd i det meste av dueller og pasningsspillet satt ikke. Holmen tok ledelsen relativt tidlig, men vi vet at vi kan score mål når som helst om vi spiller sammen som et lag. Mål preger kamper, og vi utligner ved Mille ca halvveis i kampen. Etter det begynner vi å spille gradvis bedre. Vi får en aldri så liten energiboost, og beveger oss mer og raskere. Det fører til at vi tar over spillet mer og mer, og presser Holmen bakover i banen. Mille banker inn to kopier av det første målet, og Ava dribler seg gjennom og setter punktum med 4-1-scoringen.

Første kamp for Bærum Gul i morgen blir klokken 13:00. Oppmøte vil da være 12:30 på Rud Kunstgress.

Til slutt noe jeg burde fått tid til å si til Gul etter deres siste kamp:
Viktig å få i seg nok mat og drikke resten av dagen i dag. Jentene har brukt mye energi, og trenger å fylle på med viktig næring.

Oppsummering av lørdagens kamper for Bærum Sort:
Første kamp mot Holmen starter vi aggressivt og fint, og presser de høyt. Den første scoringen kommer av kollektivt godt press på venstresiden og sentralt i banen. Når ballen da blir spilt inn foran målet til Holmen er ikke Andrea vond å be, og setter inn Bærum sort sin første scoring. Holmen utligner litt på samme måte, når de presser oss høyt, og vi ikke klarer å spille oss ut bakfra. Vi tar igjen ledelsen når Marie setter inn 2-1. Husker dessverre ikke hvordan målet oppstod. Holmen utligner til 2-2, noe ufortjent synes jeg, for spillemessig var vi vesentlig bedre, men det er målene som teller på resultattavlen.

Andre kampen derimot husker jeg veldig godt. Motstander var Asker, og selv om solen ikke skinte på Rud kunstgress i dag, så skinte Bærum sort til de grader i de første 15 minuttene av denne kampen. Det var angrepsspill på skyhøyt nivå, som jeg kun har sett på trening 2-3 ganger i vinter. Gode avstander mellom spillerne. Gode bevegelser og presise pasninger. Det resulterte i 3 mål, to av Marie og et av Hedda, men det kunne fort vært det dobbelte, for her hadde vi mange sjanser, noen ganske enorme! Grunnen til at vi skaper så mye starter helt bak i forsvarsleddet, hvor vi er gode til å vinne ballen og sende den til en annen ledig spiller med bedre plass. Og midtbanen samarbeider godt med angrepet. Kampen endte 3-1. Guro i målet var litt misfornøyd med at det var så lite å gjøre. Da har vi vært gode!

Tredje kamp var Grei motstander. Kampen bar preg av at det var dagens tredje, i tillegg til en del utenomsportslige ting som tok fokuset litt vekk fra kampen. Det er veldig forståelig, og litt synd, men jeg håper vi lærte noe av det alle sammen. En ting vi i alle fall lærte av var baklengsmålet. Vi forsøker å spille oss ut, men på feil måte. Ballen spilles inn foran eget mål (litt som Holmen gjorde mot oss) og da blir det som regel veldig farlig.

Dagens siste kamp ble stort sett enveiskjøring. Selv om angrepsspillet ikke var like estetisk nydelig som i kamp nummer to, fikk Lyn også kjenne på hvordan det er å møte Bærumsjenter i spillehumør. Kampen bar likevel preg av mye «nesten» og slitne bein fra begge lag. Kanskje enda mer en av de mest klebrige ballene jeg har sett på en fotballbane. Heldigvis var det likt for begge lag. Vi kunne fort scoret flere mål i denne kampen også. Det jeg likte spesielt godt her var hvordan vi til tider vendte spiller fra en side til en annen, og skapte rom for andre. Kampens eneste mål kom på av at Mari gjør en kanonjobb som førsteforsvarer, stresser Lynspilleren til å slå en feilpasning. Marie plukker opp den løse ballen og setter på turboen mot mål. Hun kommer litt skjevt mot målet og tenker at det kanskje ikke er lurt å avslutte selv. Heldigvis har vi andre med turbo i beina, for Hedda Louise kommer susende på bakerste stolpe og roper, får ballen på et sølvfat og triller den i mål.

Totalt 2 seire, 1 uavgjort og 1 tap er en god fasit etter 4 kamper. Spillemessig er vi kanskje et lite hakk bedre enn resultatet tilsier.

To kamper i morgen for Sort. Første kamp er klokken 12:00. Oppmøte på Rud Kunstgress 11:30. Motstander vet vi ikke enda, men legger det i kommentarfeltet her når jeg vet.

Har også lyst til å legge ved et sitat fra en av jentene, fordi det er så relevant og viktig i er lagspill som fotball jo er. Sitatet kommer fra Marie: «Det som var så bra når Hedda kom på løp var at hun ropte at hun var ledig, og da var det enkelt å se tre til henne.»

Lar bare denne henge til ettertanke.

Søndagens kamper:
Sort åpnet spilte dagens første kamp klokken 12. Motstander var Lommedalen City. Etter 4-5 minutter hvor det så ut som vi var litt avskrudd og slitne (Marit Bjørgen ville kalt det en dieselmotor), så skruddevi virkelig på turboen i de siste 20 minuttene og fikk Lommedalen City til å se ut som noen forvirrede turister. Vi spilte nydelig angrepsfotball fra ende til annen og skapte sjanser i fleng! Marie fikk æren av å avslutte et strålende angrep. Selma sender en ball i rom mot Marie som utnytter at hun er rask og triller ballen i mål. 2-0 målet er veldig likt. Et fint angrep, Selma sender en ball i rom, men denne gangen er det Andrea som lukter muligheten og øker ledelsen. Marie fastsetter sluttresultatet til 3-0, men det kunne vært mye mye mer. Lommedalens trener sa etter kampen: For et bra lag, og for en keeper dere har.
Denne gangen var det Guro som vartet opp med noen skikkelige TV-redninger som hadde passet inn i Sportsrevyen.

Kampen om 9. plassen skulle dermed spilles mellom Bærum Sort og Lommedalen United. Dette Lommedalen-laget var fysisk mye sterkere enn oss, og av den grunn vant de også mange viktige dueller på banen. De spilte tøft, tøffere enn hva vi kanskje er vant til, men vi kommer bare til å møte flere og flere sånne lag fremover. Lag som bruker kroppen til å beskytte ballen, lag som kanskje sier ting som ikke hører hjemme på en fotballbane, og lag som dytter. Det finnes ulike løsninger på hvordan man takler sånt. Det eneste jeg vil er at vi ikke henger oss på slikt. Forhåpentligvis ser dommeren slike situasjoner, og hvis ikke, er det kanskje ikke et regelbrudd. Uansett lærte den kampen oss at vi må tørre å bruke kroppen vår for å beskytte ballen, og da er det morsomt at en av de letteste spillerne på banen, Ingeborg er den som bruker kroppen mest aktivt for å beskytte ballen. Noen ganger gjør det vondt, men i det lange løp blir man bedre til å takle det ved en senere anledning.
Kampen i seg selv var ikke veldig hendelsesrik. Vi tapte igjen på antall cornere, så i historiebøkene vil det for alltid stå at vi tapte 1-0 i denne plasseringskampen, men i min bok endte det 0-0, og vi delte 9. plassen.

På dette laget spilte Guro, Ulla, Giang, Zoe, Marie, Selma, Ingeborg, Hedda Louise, Andrea, Mari og Alexandra. De fikk også litt vikarhjelp fra Victoria som stod keeper i 3 kamper.

Sammendrag av semifinalen til Gul:
Vi starter semifinalen med å slite med å spille oss ut bakfra. Vi blir litt stillestående og da er det veldig lett å sørge for at vi ikke finner ledige spillere. Det kommer seg litt når vi får litt mer lengde på pasningene våre. Harde pasninger som glir gjennom ledd langs bakken er supereffektivt. For å gjøre det enda bedre må vi legge til en annen viktig ting; kommunikasjon. Når vi begynner med de lengre pasningene får vi slått forbi 2-3 Hei-spillere, og da har vi fort bedre plass også.

Første scoringen kommer etter at vi spiller oss fra høyresiden, over til venstre. Mille løper seg fri på venstresiden, og får slått et innlegg langs bakken. Det ser ut som den skal bli klarert når Ava kaster seg frem og sklir ballen i lengste hjørne. 1-0. Vi bygger videre på scoringen, og få minutter senere får vi straffe når Mariola løper seg fri i straffefeltet. Helt greit å dømme straffe på den. Ava tar ansvar og plasserer den hardt, lavt i venstre hjørne. 2-1 scoringen kommer etter et balltap sentralt i banen. Spissen deres får litt rom til å løpe gjennom, gjør det, og triller ballen i mål. Da er det ca 8 minutter igjen. To minutter før slutt utligner de til 2-2 etter en knallhard corner. Slike er alltid vanskelig å forsvare seg mot.

Kampen ender 2-2. På nettsidene står det 2-3, men det er fordi Hei vant på antall cornere, og avanserte til finalen. Jeg tar det på min kappe at jeg ikke visste om den regelen. Dermed ble det bronsefinale på oss.

Bronsefinalen startet med et klart spillemessig overtak til Bærum. Vi har særlig et NYDELIG angrep hvor ballen starter bak hos Victoria som spiller ut til Ellen. Hun finner Mille som spiller på et touch til Ava. Hun slår i bakrom igjen på Mille som har startet, kommer ned mot dødlinjen, slår 45 grader ut der Helena har fylt på. Hun setter bredsiden til og treffer ballen klokkerent. Den får dessverre en liten retningsforandring som gjør at den ikke sitter limt i krysset.

Ca halvveis tar Grei over spillet. Avstandene i laget vårt er store, og det er kun et bunnsolid forsvar og en god keeper som gjør at de ikke skaper de største sjansene. Vi skaper heller ikke så mye siste halvdelen av kampen. Mange slitne bein. Kampen gikk til ekstraomganger. Der skjedde det ikke så altfor mye.

Kampen gikk derfor til straffesparkkonkurranse! Veldig spennende for jentene som aldri har opplevd det før. Å vinne en straffesparkkonkurranse er fantastisk. Å tape en er forferdelig der og da, men noe man blir bedre av å oppleve. Vi har aldri trent på straffer, men lærte at det kan være lurt, både for å trene på tilslag på ballen, men også det å være komfortabel i sånne situasjoner. Jeg visste ikke hvem jeg skulle velge, og jeg skulle hvert fall ikke tvinge noen. Vi scoret på to straffer og bommet på tre. Da vi stod og ventet på at straffene skulle tas kunne alle sammen kjenne hverandres nervøsitet. Utrolig spennende å se på, og ekstremt lærerikt å delta i!
Victoria var en levende vegg og sørget for at Grei ikke scoret mer enn ett mål. Dermed vant vi bronsefinalen 2-1 på straffer.

Spillerne som innkasserte sesongens tredje pokal var Victoria, Kristine, Ellen, Anette, Anita, Maria, Ava, Helena, Mille, Mariola og Wilma.