J02: Alt var imponerende utenom banen og resultatet når vi møtte Dikemark J01.

Det begynte med at vi ble tatt veldig godt imot av trenerne til DIF og vi hadde en veldig hyggelig prat om hvordan vi ønsket jentene skulle spille. Begge var enige om at vi skulle spille mest mulig og minst mulig av lange baller og det var et godt utgangspunkt for en god kamp. Bortsett fra en bane som treneren deres betegnet som et jorde som ikke var klippet på en stund. Vi har jo ikke spilt noe på vanlig gress siden 7er fotball på Kalvøya Cup for et år siden og var spente på hvordan jentene ville takle dette. Vi har jo vært frustrerte på at alle motstandere i det siste har spilt Flo/Drillo fotball, men fikk vel egentlig bekreftelsen i dag. DIF sine spillere, trenere og tilskuere begynte å rope «skyt den oppover», «ikke la de spille sitt spill» mer og mer panisk etter hvert som kampen gikk. Våre små spillere løp rundt og fintet, spilte vegger og løp rundt svimle DIF spillere. Treneren snudde seg rundt og slo ut med armene til tilskuerne og sa at de spiller jo fotball mens vi bare skyter oppover og håper det beste. Dette var et sitat fra en foreldre i og med at jeg sto på motsatt side. Det er sjelden et resultat har vært mer urettferdig, men det er totalt underordnet når jentene varter opp med SKIKKELIG FOTBALL. Resultatet ble forresten et 1-2 tap med Karoline som målscorer! Det er en glede å følge Kathrine som har utviklet seg til å bli en eminent keeper og bruker beina på en måte mange MYE eldre spillere kan misunne henne. Ingrid og Hermine har vokst seg frem til å bli et utmerket stopperpar. Ebba, AndrineR og Oda låste igjen på backene og gikk i duell på duell med ballen med seg ut igjen. Vilde imponerer mer og mer med sin innsats, hun kan rive i stykker ethvert lag som anker på midtbanen. Hun har også utviklet teknikken på en flott måte det siste året og vi gleder oss til fortsettelsen. Amanda er jo en historie for seg selv, med overblikk og teknikk som få andre jentespillere, nå mangler hun bare litt mer fysikk så blir hun umulig å stoppe når vi møter jevngamle jenter. På kantene så har vi Nora med et utrolig finteregister til å være 12 år og Kata som har et driv og en teknikk som kommer til å gjøre henne utrolig god fremover. Utenom disse så spilte Caroline en ny god kamp og hun tar steg hele tiden og Leonora med sin hurtighet og innstilling aldri gir opp. På topp så er AndrineW alltid en trussel, men hun er litt frustrert over at hun alltid vinner de første meterne, men blir hentet igjen akkurat før hun avslutter. Vi prøver å få midtbanen til å spille litt lengre baller på henne, så hun kan ta de på fart uten ball. Hun er jo ikke vant til dette mot jevngamle, men dette er god matching. Karoline er oppspillspunktet med flott teknikk, overblikk og en utrolig skuddfot, men er fremdeles litt stresset når hun skal skyte så skuddene ikke blir som på trening ennå. Kata og Leonora avlastet også spissene en periode. Avslutningsvis så haglet superlativene fra alle fremmøtte på DIF stadion, inkludert kiosk damene som var mektig imponerte. Supportere, spillere, trenere jublet så vi var i tvil om dette var en seriekamp i J01 eller en finale av noe slag, så noe må vi ha gjort riktig utenom å score nok mål. Dikemark skal være stolte av holdninger og entusiasmen som var rammene rundt kampen.