G99: Til himmels med Aalvik og Kaaber

Pokalen ble godt bevoktet på vei hjem.

Pokalen ble godt bevoktet på vei hjem.

 

Først litt bakgrunn
Marius så dagens lys 3. november 1999. Han bor på Øvre Toppenhaug med mamma Kristin, pappa Sjur, tvillingsøster Stine og lillebror Sindre på 5.  Aalvik begynte med fotball på Helset da han gikk i 1. klasse på Bærums Verk skole. Før jul 2011 gikk veien videre til toppklubben Bærum SK. Mølladammen skole er nå oppholdssted utenom skolens ferier.

Allerede i januar 1999 (23.) entret Kasper denne verden. Han tilbringer familietiden sin 50/50 hos mamma Linda og pappa Reidar på Haslum. Han har fire storesøstre – Anine, Rebecca, Pernille og Cecilie. Kasper sin fotballkarrière startet på Haslum da han gikk i andre klasse på Høvik. Etter ett år begynte han i Bærum Eagles, der han fortsatte frem til sammenslåingen høsten 2011. Nå går Kasper på Ramstad skole

Beste lag-fotball-minne
Marius husker best når Helset vant fair play på Jutul cup. Kasper lever mer i nuet, og synes semifinalen mot Bramfelder i Copa Catalunia så langt har vært et høydepunkt. For øvrig lever ManU-fan Kaaber fortsatt på seieren over Chelsea i Champions Leauge 2008.

Beste egen-prestasjon
Her er Kasper fyktelig beskjeden og klarer ikke komme på NOE som skiller seg ut… Marius mener utligningsmålet og straffen mot Bramfelder er hans personlige høydare.

Dårligste fotballminne
Tapet mot Lillehammer (kvartfinale Dana Cup 2012) er noe de helst vil glemme, så da snakker vi ikke mer om det…!

Miljø
Jeg spør om hvem som bidrar mest til et positivt miljø på laget, og hvordan de gjør det. Etter litt diskusjon kommer de fram til at det egentlig er de som holder kjeft hvis de ikke har noe positivt å si, som er de beste å ha rundt seg. Som eksempler nevnes Even, Vegard og Joakim. Etter ytterligere diskusjon kommer vi frem til at laget trenger mange forskjellige mennesketyper og at det hadde vært kjedelig dersom alle var like. Dog – positivitet er å foretrekke…

Livet er mer enn fotball
Jeg er litt nysgjerrig på hvem disse to er utenfor fotballmatta og spør deretter. Hva er dere flinke til, evt. dårlige til? Marius trekker frem sin fantastiske rytmesans. Han elsker å danse – spesielt poppe, men har overhode ikke sangstemme. Læreren: «Du kan godt la vær å synge, Marius…». For øvrig er det faget samfunnsfag som fenger mest på skolen.

Kasper påstår at han er ukysset, og øver seg på pokalen så lenge.

Kasper påstår at han er ukysset, og øver seg på pokalen så lenge.

Dette er også faget unge Kaaber er best i. Forøvrig mener Kasper at han er dyktig på å smiske med lærerne. Målet med det er helt klart bedre karakterer. Da overrasker det meg litt, at noe som er litt i «samme gata» – nemlig å flirte med jenter, påstår Kasper at han er dårlig til. Den klarer jeg ikke helt å slippe. Hvorfor det da Kasper, spør jeg – og får et ærlig svar: «Jeg er redd for å vise følelser, og orker ikke tape ansikt dersom de ikke er interessert». Hmmm… altså, flirting kaster ikke Kasper bort tiden på – enn så lenge. Ei heller blir han flirtet med – tror han. Jeg stiller meg noe uforstående til dette, og velger å tro at gutten ikke har lært seg å tolke det motsatte kjønn.

Marius er nok mer romantisk av seg, men heller ikke han er veldig aktiv på den fronten. Han husker imidlertid at han fikk varme følelser for en jente i Boston da han var 10. Han ble plukket ut fra folkemengden til å hjelpe en sjonglør, og følte at han med sin uklanderlige opptreden, der og da, fikk draget på en jente i publikum. Hun hadde brune øyne og brunt hår. Men – det ble med et «Hello» og laaange blikk… Sitt første kyss fikk han allerede i 1. klasse. Der hadde han en SFO-kjæreste (på en måte…), og da gruppen skulle se film i skolens auditorium skjedde det.

Puberteten er jo et saftig og helt naturlig tema for dette intervjuet. Litt skuffende da, at Kasper tar dette med stor ro. «Det er jo bare noe som skjer, jeg bryr meg ikke». Makan! Det er fotballen som betyr noe, og med det følger bekymring for knærne (vokse-/belastningsproblematikk), og hvor lang tid det vil ta før de er fullt ut brukbare. Marius er litt mer filosofisk av seg. Han lurer i det minste på hvor gammel han blir, og om han vil finne den rette.

Jaja – så ble ikke dette temaet så juicy som jeg hadde håpet.

Tilbake til fotballen
Nå har dere akkurat tilbrakt over en uke med laget. Blir dere ikke lei av hverandre? Begge ser først noe uforstående på meg (heldigvis), men innrømmer etterhvert at enkelte, som tar litt mer plass enn andre, kan bli litt slitsomme. «De vet selv hvem de er, og de kan gjerne roe seg litt», sier begge med et smil. Hva var best med Copa, utenom selve kampene da? Her er de samstemte: laserskytinga og siste kvelden 🙂

Dere har gjort det veldig bra i Copa Catalunia cup, men hva skal til for at dere som lag skal ta enda et skritt videre?
Her er guttene også veldig enige: Vi har gode sjanser i Dana Cup. Vi kan faktisk vinne! Men – vi må bli enda bedre til å avgjøre viktige kamper til vår fordel. For å klare dette må vi bli flinkere i skiftet fra defensivt til offensivt spill. Vi har allerede blitt bedre på dette, og føler at vi knekte en kode før Ullern-kampen. Videre snakker guttene ivrig om presshøyde og om å stenge av. Sikring for hverandre og bytte posisjon i defensivt spill. «Journalisten» er på utrygg grunn og finner det tryggest å skifte tema.

Ferieplaner
Før oppkjøring og Dana Cup, som de allerede gleder seg veldig til, skal Kasper til Italia med mamma og stefar. Marius skal til sørlandet på hytta, og selvfølgelig skal Kaptein Sabeltann avlegges et besøk. Deretter går turen til pappas hjemgård i Aalvik på vestlandet.

Fremtiden
Neste år når dere konfirmasjonsalder. Skal dere konfirmeres? Marius har planen klar. Han skal konfirmeres borgerlig. Kasper er usikker, men heller også mot ukristelig konfirmasjon.

Begge forteller at det er en drøm/mål å kunne leve av fotballen, men innser at det er mange om benet. Etter ungdomsskolen tenker guttene på NTG eller idrettslinje på Dønski eller Vang. Kasper ønsker å bli fotballtrener eller statsminister (skal bare øve seg på å flirte først).

Mer på hjertet?
Kasper liker ikke mobbing. Han får vondt av folk som faller utenfor, og prøver aktivt å inkludere, både på og utenfor fotballmiljøet. Så bra!
Marius takker foreldre som gang etter gang stiller opp og heier. «Vi hører det, og det er veldig oppmuntrende!»
Begge; Tim er bra for oss, og han er best på å få oss opp hvis vi har prestert dårlig.

Aldri har en flytur gått så fort. Takk til intervjuobjektene. Morsomt og hyggelig å bli bedre kjent med så flotte gutter. Lykke til videre!!