G17: Mycket bra pojkar!

Holmen G17-Bærum G17   1-6  (1-4)    

Vår tredje kamp for året var borte mot nabo Holmen! Foreløpig har vi hatt en god kamp og en svak kamp. Der hovedforskjellen mellom de to var hvorvidt midtbanen fungerte eller ei. I dag skulle det vise seg at vi var tilbake fra det vi viste første kamp og mer til. Ting gikk på skinner.

Vi er tidlig på plass, sola skinner og kiosken selger pølser. Da kan livet knapt bli bedre. Eller jo, det kan bli «mycket bra» !

I lett jogg så kommer gutta i gang, og vi kan nok en gang stille sterkt lag i antall og i mannskap. Selv om noen ikke kan pga skole eller 60-årslag (og det uten å ta med kake til treneren!!  En kardinalsynd det Johan. Nå er det evig benk).

Klare for kamp!

Vi kommer godt i gang og viser oss som det bedre laget. Det tar allikevel tid før vi skårer. For om ikke vi selv bommet, så blåste dommeren på alt som kunne og ikke kunne blåses for. Det lignet en NBA-kamp, der også icing, offside og bryteregler var en del av lovverket.

Så vi begynte å flytte på kuleramma og den viste 13 frispark mot 0 mål når det var spilt 15 minutter. Som det heter i gammalt ordtak «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Det skal faktisk vise seg å være et aksiom!

For vi skårer noen på kjapt vis nå. 1-0 er et fint samspill mellom midtbanen og debutant Tobias! Sistnevnte får ballen tredd igjennom og avslutter som vi vet han kan. Endelig kan vi juble for en fortjent ledelse.

2-0 kommer med Martin som spiller i fint tospann med Bo. Sistnevnte trer igjennom ballen til førstnevnte og da er Martin giftig som en kobra.

På løp mot mål

Vi forsøker nå å avgjøre kampen ved å drepe motivasjonen til det rødkledde hjemmelaget. Vi følte at med en skråring til og om den kom som neste, så ville vi kunne si «game, set and match Mr.Bærum».

Det stanger imot nå. Av grunner nevnt lengre opp. Jeg ba innstendig om at vi ikke skulle bruke fokus på dommeren om han så var reinkarnasjonen av Roger Taney (en vaffel til dere juristforeldre om dere kan si hvem han var til neste kamp). Slenger med et bilde av karen til skrekk og gru:

Juridisk busemann

Vår beste periode

Siste halvdel av 1.omgang er vår beste periode. Vi skaper mye, flere angrep holder bortimot sats nivå. Det er flere trekk, bevegelsene er flere og pasningene treffer oftere enn ikke. Allikevel så er det Holmen som skårer det neste målet. På en dødball så bommer vi på en heading og er såpass hyggelig at vi til og med skårer for de.

Det sier litt om hvor god kontroll vi har, og det skal også nevnes at i resten av kampen er vi bedre på defensiv dødball. Vi tilgir alltid uansett (!) personlige feil, men det er jo enda lettere når vi har kontroll på kampen.

For til tross for deres ene skåring, så slår vi hurtig tilbake. Som Mike Tyson i sin «primetime» så hamrer vi løs, og nå er det Bo som gir de knockoutslaget med sin vakre 3-1 skåring. Alene så kjører han sikk-sakk som det skulle vært Formel 1 i Monaco. Svinger til høyre og venstre, så tempo, nesten revers, så alene med keeper. Runder han, og nå kunne du skårt om du så satte deg ned på bakken og dytta ballen med rompa.

Vårt fjerde mål er litt atypisk oss. For vi skårer på dødball. Den er godt slått av Tobias og Martin har en enkel sak å sette sitt andre for dagen.

To motstridende følelser. En lærepenge!

Vi går til pause med en todelt følelse. For mange bruker energi mot dommeren nå. Vi får til og med et gult kort for det. Så min jobb i pausen er tydelig. Fokus på at vi spiller BRA, og lite/null fokus på Roger Taney. «Dred Scott» ble også i sin tid omgjort, og vi kommer til å vinne kampen om vi bare holder fokus på oss selv. Her har vi en situasjon som vi kan lære av. Så jeg bevisstgjør gutta på hvordan vi voksne ville løst det:  Ikke klage høylytt til den det gjelder, kun baksnakke!  Neida. vi må holde fokus på det vi kan gjøre noe med.

Ja, vi lærte!

Det skal tidlig vise seg at vi forandrer vår innstilling. Det som vistes av frustrasjon er prellet av, nå tar vi det ikke innover oss. Vi forsøker å spille ball, får det til godkjent nok også. Så en gledelig hendelse som er verdt å ta med videre.

Vi er bedre enn Holmen omgang sett igjennom. Dermed er det ikke slik at de er ufarlige, og man kan lett skrive kun om det offensive. Jeg vil også skryte av de bak. Johan keeper, vår forsvarsfirer som rydder solid unna. PP og Abdi som holder ball og fordeler den videre. Kantene Høven og Mikkel løper, såpass mye at Mikkel kaster inn håndkle etter ca halvtimen. Er bra, for jeg vil heller ha spillere som jobber så mye at de faktisk må bytte, enn alternativet som er at de er kun 60 % på.

Vi har både kvantitet og kvalitet på benken, og slenger innpå ny krefter. Med tiden kommer også målene. Det er 5-1 med Martin som da får sitt hat-trick, etter en fin pasning inn i 16-meteren fra Abdi.

Kampens siste mål er signert Henke. Han skaper flere muligheter og er målfarlig, til slutt kommer belønningen også. Flott levert. Så ja, det ender 6-1 til oss. Mot et lag vi tapte med samme sifre mot i fjor. Så vi viser nok en gang at laget har tatt steg. Offensivt er lett å legge merke til. Det er kun å telle mål.

Defensivt er mer usynlig. For joa, vi slipper inn færre, men det er også mer i det enn det. Vi har spillere som har vokst seg inn i en forsvarsrolle. Erland kan nevnes, men i dag er det ikke Martin, Bo eller Henrik SA som er best. Spillerne selv kårer Thomas Seim til det!  Så det er flere enn meg som legger merke til og er enige i at også vår eldre trofaste spillere har forbedret seg!

Dagens beste kåret av spillerne selv: Thomas Seim

Så kampens tre stjerner og et stort «MYCKET BRA» går til:

 

***   Thomas Seim. Solid i opprydningen og duellene. Løpssterkt. I dag også på det offensive.

**    Martin W.  Skårer jo en haug med mål. Forsøker også å spille til lagkamerater og viser han er en lagspiller. Slikt liker vi

Henrik SA. Om Thomas S er løpsmaskin så er Henrik SA helt ekstrem. Gutten er overalt, knalltøff i duellen og god med ball. Vi er takknemlige du valgte oss «SA»!

Neste kamp er hjemme på Sandvika Stadion tirsdag 9mai kl 1830 (med foreldremøte etterpå)

Dagens Gule helter!