G17: Tett, tøft og tap mot Høvik

Høvik G17- Bærum G17  2-1  (1-1)

Årets cupfinale er her!  Bærum mot Høvik er alltid ikke bare noe, men mye, ekstra! Som å ta på rekesalat, ekstra lompe, potetmos og agurkmix på en simpel ostepølse!  Akkurat som den første biten av kaloribomba smaker himmelsk, så er vår åpning på kampen av samme sort.

Vi starter med ball, går rett i angrep. Klabb og babb, men der er Peter P og kjemper den inn bak Høvik sin nederlandske sisteskanse. Vill jubel, og vi trodde nok der og da vi var veldig mye bedre.

Det skal det gradvis vise seg at vi ikke er. Tut og kjør. Høyt og langt. I og for seg strategien vår det, men vi skulle krydre det litt med variasjon. Det er lettere å forsvare seg mot, om vi kun har et angrepsmønster.

Samtidig er vi solide når de blåstripete kommer i etablert angrep. Vår bakre firer+ Herman i kassa holder unna. Det er på breddefotballens akilleshæl, nemlig dødballer de skal skåre. Få breddelag trener ofte nok og er følgelig uforberedt på dødballer. Samtidig blir det ekstra vanskelig når Høvik har sin versjon av Shaq O`Neil.  Henrik er større enn våre to laveste stablet oppå hverandre, og da må dødball ende som det er «dømt» til. Utligning!  1-1.

Det står seg til pause. I en 1.omgang Høvik spiller bedre, men vi har de største mulighetene.

Vi går inn i pause, bruker tid og forsøker å finne ut av en strategi. Om dødball er en akilleshæl på breddefotball, så er mangel på pausetid en annen. Det er sjelden tid til noe annet enn to små ord og en slurk vann.

Så i mangel på tid, så blir vi enige om å holde 4-4-2.

2.omgang blir dramatisk. Det starter jevnt nok. Samtidig så må vi løpe mer enn Høvik, for de spiller mer ball i laget. Da må vi ut på balljakt. Slikt koster krefter.

Det er ingen som kan tas i mangel på innsats, lagånd og fightervilje. Her leverer vi til supert og 20 i stil. Dessverre så blir det mindre krefter til slutt, og Høvik får nok en dødball de slår fint inn og Aksnes kan stange inn sitt andre mål for kvelden. Kampen er snudd og det er lite å si på det.

Vi vil fortsatt, vi forsøker fortsatt og det kjempes innbitt. Edvard, Wilhelm, Johan S kommer inn. Edvard er god i det defensive, og har spesielt en takling som jeg er sikker på reddet oss fra å ligge under 3-1.

Wilhelm kjemper heroisk, og er så sinnsyk på sine løp. Det lyser av ansiktet hans at han vil påvirke matchen. Det klarer han, men våre angrep oppover er mer og mer sporadisk.

På slutten så tar Høvik og sparker bort ball, drøyer tid og kjører en kynisme som er få verdig. Samtidig har de ingen lagledelse som irresetter de for dette. Blander du også inn en svak kampleder ikke sett siden Bondevik 1-regjerningen, så blir det lite fotball på slutten.

Vi hadde nok tapt uansett, men er skuffende at det ender slik.

Så ja, da taper vi den første kampen mot Høvik. De er hakket bedre, spesielt med ball. Så vi gratulerer de med seier, samtidig som vi skal gjøre vårt ytterste for å by opp til dans og festfotball på høsten!

Dagens tre stjerner går til:

***   INGEN

**  Henrik SA. Som alltid en taper kriger og god ballfordeler på midten. Gutten måtte ut med kramper i alle mulige deler av kroppen på slutten. Det sier hvor mye han vil vinne!

* Wilhelm. Spilte ikke så mye, men spilte seg inn i diskusjonen om å få starte neste kamp. En hinsides løpskapasitet.