G17: Ordbokdefinisjon på lagseier!

Bærum G17-Øvrevoll/Hosle G17     3-2  (0-2)

«Noen ganger er det ålreit, noen ganger er det helt ålreit. Selv om det er skorpe på leverposteien, og skorpe på både det ene og det andre. Sånn er livet, og sånn var også kampen i dag». Fritt etter Odd Børretzen. For etter forrige kamps grisebank av Oppsal så var det mer enn skorpe på leverposteien. Det var rett og slett mugg!

La oss starte fra når dagens kamp begynte, nemlig på søndag kveld:

For cirka kl 2300 på kvelden (og selvsagt etter at de hadde gjort ferdig leksene), så tikket det inn en melding fra Bo og Martin:

«Kan vi prøve 4-3-3 for da mener vi midtbanen fungerer bedre og vi har skaper flere muligheter»

Med god argumentasjon så er jeg alltid åpen for innspill og meldingen jeg fikk av de to var av den sorten. Så ja, vi gikk til Kalvøya med ny formasjon.

Med tro på seier!

Med regnskyene hengende faretruende over oss, og med et bortelag som møtte 20 minutter før kamp, så spøkte det for fotballfesten. Vi kommer i gang i tide, men innledningen er vår verste periode i løpet av kampen. ØHIL er med fra start, til tross for snau oppvarming. Så de triller ball og med sitt andre rop på straffe i løpet av få minutter, så får de nettopp ønsket oppfylt. Straffen settes på beste vis i mål, men vi lar oss ikke knekke.

 

                                                                Midtbanen melder seg på!

 

Vi tar mer over og da spesielt på midtbanen. Vi spiller fotball så fint som humpete Kalvøya tillater og utifra det skaper vi muligheter.

Fru Fortuna er i alle fall ikke på Kalvøya i dag, det er mulig Ingolf har jaget henne bort med golfbilen sin. For vi så henne ikke. Diverse skudd treffer stolpe, et bein eller pasningen foran mål er to centimeter for lang.

Mot spillets gang, så øker ØHIL ledelsen på nok en dødball. Vi er svake på markering og deres spiss kan lett doble når han upressa mottar ball i boksen. 2-0 halvspilt 1.omgang.

Det er så godt å se hvordan kaptein Adham tar ansvar og ikke et eneste negativt ord ytres!  Vi bretter opp ermene på de kortarma draktene. For hvert sekund, for hvert spark, så får vi til mer og mer. Det eneste som mangler er selve kronen på spillet, målet!  Det uteblir i 1.omgang, så for mange lag så kunne frustrasjonen bredt seg.

Det gis alt i duellene! Her ved Thomas

Gjengen er litt skuffa, men ikke sure. Så i pausen så snakker jeg om å fortsette å tro. Som folket Moses ledet i ørkenen i 40 år om dere vil. En blind lojalitet til hverandre. Vi spiller bra nok, jobber bra nok og er gode nok til å ikke bare skåre, men også skåre nok til å vinne kampen selv om vi ligger under 0-2 halvveis.

 

                                                                         Profet i eget rike    

 

Fra første spark i 2.omgang så er det et lag på banen (lenge). De ikler seg gult og svart. Gutta plukker opp hansken som er kastet og svarer på tiltale. Vi spiller som vi skulle vært Barcelona (eller skal jeg si som TIL under Høgmo— Bjørn Tore/Sigurd?)

Vi skaper så mange store muligheter så vi klarer oss uten Fru Fortuna. For til slutt er det matematisk umulig for oss å ikke skåre. 1-2 kommer (Westrum), ikke så lenge etterpå kommer 2-2 (PP). Nå er det som Stabæk skulle spilt mot Rosenborg. Et lag, alltid uansett, mot 11 spillere.

Vi burde avgjort tidligere, men gutta holder spenningen ved like ved å bomme på mulighet etter mulighet. Dels grunnet veldig god keeper hos ØHIL, og dels grunnet nevnte marginer imot.

Tobias (nr.20) har Go`foten!

De siste 15 minuttene er mer jevne og bortelaget har også muligheter nå. Den største er når ballen slås inn i vår 5meter og Vegard moser den ballen like over vårt eget mål i et (marginalt vellykket) forsøk på å få den lærkula bort. Marginer unna selvmål.

                                                                              HALLELUJA!

 

Med 10 minutter igjen så treffer vi tverrliggeren for «ente» gang. Derimot så går ballen ned på strek og sakte ut i 5-meteren. Her er Adham først ute og banker inn 3-2 og snuoperasjonen er fullført! Det er Gul jubel på banen og på sidelinja der vi har trofaste fans (og et stort takk til dere). Hadde vi hatt speakeranlegg på Kalvøya så hadde Handels «Halleluja-kor» blitt spilt på høyeste volum! Jeg vet ikke helt hva frelse er, men søren klype meg det føltes ut som det når målet (så rettferdig) kom med noen minutter igjen!

Kampen er derimot ikke avgjort. For nå legger vi oss bakover, og ØHIL har ikke gitt opp. De får ha mer ball, men skaper forholdsvis lite. Samtidig er vi stort sett smarte, eller kyniske om du vil, når vi har ball. Så tiden tikker vår vei og etter det som var 5 minutter på overtid, men som kjentes ut som en flytur tur/retur Kina, så blåser dagens dommer av kampen!

Lagmoralen krones med seier. Det er så innmari godt. Vi blir gitt en tøff utfordring halvveis, men vi er samla om seieren. Fra Herman i mål, til Edvard-Adham og Sigurd som stiller opp som midtstopper når 2-metersmannen Edvard må ut med skade. Slik kan jeg gå igjennom alle navn, men det er likegreit å si at alle bidro i dag! Jeg er ingen Knut Hamsun eller Petter Dass, så det som nå kommer er verken «Sult» eller «Nordlands Trompet», men rett fra innerst inne i sjela:

Jeg er så innmari stolt av dere gutter! 

 

Glede utenfor banen!

Dagens tre stjerner:

*** Spillerne og jeg er enig: Henrik SA er gull verdt for laget. På og utenfor. Gjennomført kjernekar mixa med skills!

**  Bo.  For innspill søndag kveld som la grunnlaget for velfungerende strategi, til duellstyrke og juling som deles ut. En spiller som brenner for laget!

* Sigurd. Er solid som back og som stopper. Treffer på alt, humpete bane eller ei. Holdninger i ordboka kan heretter slås opp under «Sigurd Markussen».