G17: Seieren kom fra innerst i sjela!

Bærum G17- Driv G17 5-3 (2-1) Årets andre kamp sto mot serieleder Driv som før denne kampen hadde full pott og 11-0 i målforskjell. Gutta samles tidlig for middag på klubbhuset, og jeg legger grundige forbredelser foran denne kampen. Mat skaper ofte latter, glede og samhold. Så da er det jo bare å ta på seg kokkelua, og forsøke etter beste evne å lage sunn og god middag.

–Hvorvidt jeg lykkes får dere spørre Asker og Bærum brannvesen om!–

Praten før kampen gikk ut på å forsøke å trille mest mulig ball, og om vi skulle være uheldige å komme bakpå i målprotokollen, så handler det om å vise karakterstyrke! Om det som gode Theodore Roosevelt så fint formulerte «gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, og la fortid ligge».

De første 10 minuttene i kampen kommer vi bakpå. Driv viser hvorfor de leder serien. De setter et visst press, og av nettopp det så presser de frem en personlig feil i vårt forsvar. De stjeler ballen og legger ballen fint i hjørnet over Ulrik. Dermed en såkalt marerittåpning, og vi får testet om vi kan gjøre «president Teddy» sine ord til handling.

Utover kampen så viser det seg at det er to lag som byr opp til dans. Både vi og Driv fører omhverandre. Og kampen er som en engelsk vals i 3/4 dels takt. Hurtig og forførende.

Men som med undertegnede på klassefest i ungdomsårene, så fører ikke angrepene til noe mer enn spedde danseforsøk. Det er da klokken viser 41 minutter at vi plutselig legger ungdomskviser, beskjedenhet og dårlig selvtillit bak oss. Plutselig bestemmer vi for å ordne oss den søteste jenta i lokalet.

Vi bruker muskelkraft, og knaller inn en utligning. Og like etterpå så er det godt lagspill som står bak en kjapp snuoperasjon, og en 2-1 ledelse inn til pause.
I pausen så roter jeg som Arne Scheie, og har en oppvisning i rot. Bruker for lang tid med å finne ut av formasjon og bytter. Kort sagt, jeg gjør en like dårlig coachingjobb som det Bobby Petrino gjorde for collegelaget i Arkansas (http://en.wikipedia.org/wiki/Bobby_Petrino#Arkansas)

Massimo gir sine føringer i pausen.

Massimo gir sine føringer i pausen.

Driv kommer kjapt ut av startblokkene i 2 omgang, og presser oss bakpå. Gutta i blått setter et skudd fra 20 meter i tverrligger og bak en sjanseløs Ulle. Og før jeg rekker å rette på slipset så har de også gått opp i ledelsen 3-2. En helt fortjent ledelse.
Da er det vi som tar over kampen igjen, og vi skaper et fint angrep langs kanten. Et løp langs kant som skaper en cornersituasjon. Påfølgende corner ender i klabb og noe babb, og til slutt kan vi sette et skudd fra 6 meter resolutt i mål. Da er vi tilbake til «all square», også kjent som uavgjort 3-3

Det som nå skjer er grunnen til at jeg gjerne bruker timer på matlaging før kamp, og vasking av kjøkken og grisete tallerkner etter kamp. Dere betaler tilbake min innsats i bøtter og spann. Det hele starter med at keeper Ulle blir skadet, og vi må sette utespiller Ferdinand Bohinen i mål.
I mitt stille sinn så skal jeg nå erkjenne at jeg tenkte at nå taper vi med 3-4 mål. Men ingenting kunne vært mer feil. For fra da av og ut kampen så sier alle at det er Ferdinand som står, men jeg ser Manuel Neuer! Han redder et frispark som Drivspillerne ser limt i hjørnet og har innkastert en 4-3 ledelse på. Det med ett tigersprang, og ballen ut til corner.

Akkurat den hendelsen forandrer alt. Ikke bare kampbildet, men jeg er trygg på at laget vokste et skritt mentalt på dette! For som med Obama etter den famøse første presidentdebatten, så skjer det noe positivt utifra alt det vonde.
Vi tar fullstendig herredømme, og man må til Kanada sin dominans i curling for å finne likedan. Vi skaper, spiller, triller og leker utpå sjakkbrettet som er Sandvika Stadion.

Man trenger da ikke være Stephen Hawking for å skjønne at vi skårer både 4-3 og 5-3 i de påfølgende angrepene. Enkelte vil vel hevde de kommende angrep var like kompliserte, men akk så skjønne, som Hawking sine teorier om tid, Gud og universet.
Men hva vet jeg, jeg sto så vidt i naturfag på ungdomsskole.

De siste 10 minuttene av kampen har vi god kontroll, og det hele ebber ut i en 5-3 seier. På benken hadde jeg besøk av A-lags keeper Christian Bjercke, og han har fra før spådd Elverum ned fra Adecco. Det slår nok til, og nå tippet han nesten 100 % med sitt 5-4 tips før kampen .

Oppsummert så vil jeg si at jeg er stolt over å kunne trene dere! Alle legger ned kilometer med innsats, blødende tær, vonde muskler og hundrevis sider med pensum blir ofret til det beste for LAGET Bærum G17. Spillere på lån oppfører seg som britiske kostskolegutter, og mine egne er en herlig gjeng

Jeg fortsetter gjerne å lage middag, vasker opp, sitter som leksehjelp og organiserer USA-tur for dere fantastiske gule!

MA NGA HUA TU TANGATA (det er ved handlinger vi viser hvem vi er)

  1 comment for “G17: Seieren kom fra innerst i sjela!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *