G17 Bredde: Rot og kaos slår orden og struktur

Bygdøy/Monolitten G17-Bærum SK G17   5-3  (3-1)

Etter den meget solide lagprestasjonen sist hjemme mot Dikemark (ex-Asker før de bestemte seg å kaste breddefotballen på sjøen), så var vi optimistiske foran første bortekamp. Vi møtte vertene også i fjor, og på mange måter skulle det vise seg at kampen gjentar seg. Før, under og etter at kampen spilles.

Våre 11 startere!

Dette var virkelig ikke dagen for verken fotball eller fin fotball. Vind, regn, hagl og snø var alle ingredienser fra oven. Det var som om Djævelen sjøl arrangerte «rave-party».

Allikevel, i vår tradisjon tro, så ankommer vi tidlig og samlet. På grunn av nevnte værforhold så søkte vi ly, men i motsetning til Josef og Maria så fikk vi ingen ly. Det var ingen fra hjemmelaget som møtte oss. Heldigvis for oss, så var det så vidt meg bekjent ingen på laget som hadde en nær overstående fødsel.

Så vi klarer oss, enten vi er barske eller ei. Vi varmer opp, legger grunnlaget for kampen. Vi ser fortsatt ikke noe til vertene, men har en sms fra lagleder om at kampen skal bli spilt. Det viser seg å stemme, for 10 minutter før kampen kommer B/M ut for å strekke litt på kroppen. Men uten kampskjema.

God motstand

Om selve kampen, så er det forskjell på lagene tidlig. Hjemmelaget er bedre enn oss med ball, og skaper de fleste sjansene i første halvdel. Ufortjent nok så tar vi ledelsen. Det er kun fordi vi har meget gode spisser, som også kan gjøre det på egen hånd. I dag ble dette en kamp der dette skulle vise seg nødvendig og verdifullt.

Vi tar ledelsen med Martin, som bruker fart, kløkt og skuddfot. Dette Kinderegget av egenskaper sørger for 1-0 ledelse og vår Gule fanskare kan juble.

Vi er likevel ikke lenge i paradis, for hjemmelaget både utligner og tar ledelsen relativt kjapt. På godt oppbygde angrep. Så kampen er snudd, og veien tilbake er lengre enn hva noen bakke som syklist Kristoff har forsøkt seg på.

Vi hang rett og slett ikke helt med utover i omgangen

Når det attpåtil blir 3-1 før pause så er det i grunn kaldt, vått og tøft å være tilstede på Ferd Stadion som det så pent heter (selv trudde jeg det måtte være tak og seter for å kunne kalles stadion (og ett kjapt søk i ordboka gir meg rett i dette).

Men som bl.a det amerikanske valget viste, så hjelper det ikke å ha kunnskap og fakta. Noen ganger, for ofte, så vinner de som er uforberedt og røffe. Enten det er Trump eller B/M. Med Trump er man forberedt på at det er slik, på Bygdøy derimot skulle man tro at det røffe og ufine døde ut med «herremannen» som bodde på Gimle på 1940-tallet.

For ja, de leder fortjent til pause. Vi har også flere muligheter i 1.omgang, men B/M har enda flere. Dessuten er det noe mer lagspill hos de enn hva tilfelle hva hos oss. Det er kun den bitre organisatoren i meg som føler at lag som er helt «haraball» ikke fortjener noe.

Vi er i tradisjonen tro mange, og bytter gjøres i pausen. Jeg vurderer å forandre formasjonen fra 4-4-2 til en mer defensiv med flere på midten, men etter en samtale med spillerne så blir det forslaget nedstemt, og som den demokratiske «institusjonen» vi er så redder flertallets vilje.

2.omgang er en opptur sammenlignet med 1.omgang. Spesielt defensivt. Vi klarer å demre opp bak der. Enklere spill fører til mindre balltap på egen halvdel. Som igjen har konsekvensen at det blir mindre farligheter.

Kjendisenes forbannelse

Det er først når en rekke kjendiser passerer benken at de nærmest trollbinder oss. Nicolai Kleve Broch, Thomas Ramm, Jamel Rake, Terje Håkonsen og meddeltager i Robinson Julian Gursky er alle på A-laget til Bygdøy/Monolitten. Mens de triller ball i behagelig tempo bak vår benk, så gjør dems yngre generasjon det i hurtigere tempo utpå kunstgressmatta. Da har vi ikke krefter til å henge med.

Så nå kommer både 4-2 og 5-2 på løpende bånd. Vi hadde et håp om å rane (Rana?) med oss et poeng eller tre, men det håpet ble slukket nå.

Til guttas kreditt så stoppet vi allikevel ikke å forsøke. Kaptein Tom hadde ingen god 1.omgang, men hever seg i 2.omgang og får med gutta på å jobbe. Våre løpsmaskiner på topp tar utfordringen og kunne skårt mer, men kampens bestemann er nok keeperen for hjemmelaget.

Helt på slutten får vi et såkalt «rimi-straffespark». Av det billigere slaget. Innsatsen og forarbeidet er bra av Kristoff, man kan kanskje mistenke doping mtp energien du viste i dag? I så fall driver du med feil sport.

Han får lov til å ta det selv, for jeg er virkelig ikke enig i aksiomet om at «han som blir felt, ikke skal ta det selv». Selv om ikke det er nok grunnlag for å konkludere med at jeg får rett i en vitenskapelig forstand, så får jeg i alle fall rett 2 av 2 ganger hittil i år på dette.

«Henke» Kristoff setter den fint i mål. Dette er hans andre for dagen, takket være god innstilling kampen igjennom. Dette betyr oss at det blir noen stjerner på deg (se kåring nedenfor)

En stjerne også til Thomas Stoltz i dag!

Oppsummert, så havner denne kampen i haugen «midt på treet». Vi møter et lag med gode spillere, som kanskje viser oss at alt av forberedelser og planlegging er overvurdert? Jeg vil ikke tørre å prøve denne strategien, for jeg får spastisk anfall bare av tanken om at det kanskje har noe for seg.

Vi taper kampen fordi vi er svake på midten. Vi har får lite ball, med den konsekvens om at vi ta bruker for mye krefter på å jage etter den. Det må vi betale vår velfortjente høye pris for i form av mål baklengs. Primært på kontringer imot.

Gutta skal ha ære for å ikke gi opp eller surmule. Der er vi gode! Så vi er ikke tannløse, og viser om vi klarer oss bedre på midten så er dette et lag vi kan slå på Kalvøya «STADION!».  På øya er det i alle fall en utedo.

Kampens tre stjerner går til:

***  Ingen. Jeg er verken gresk eller tilhenger av å skape inflasjon i stjerner når ingen var helt sjef.

**    Kristoff. Med det vår beste. Iherdig innsats og løp blir belønnet i form av to mål

*   Stoltz. Til tross for pasningsfeil, så kan man ikke ta han på løpsstyrke og vilje til å rette opp feil. Er lov å feile, når du er så god på å rette opp. Får også pluss i boka av å stille opp i en uvant backposisjon, og således «ta en for laget». Flott Thomas.