G17: Reisebrev Kina, del 2: Fra by til land og tilbake

Dette reisebrevet skulle kommet ut før, men at det ikke har skjedd skyldes ikke latskap hos skribenten. Det har rett og slett skjedd en hel masse som har gjort at det ikke lot seg gjøre. Vi ble lengre på landsbygda enn planlagt, vi (i alle fall Frode) måtte løpe rundt på jakt etter ly for natten i Beijing og vi har stått bom fast i kilometer med kø bak hundrevis av lastebiler som alt i alt har forsinket og forandret opplegget vårt.

Så her kommer del 2, spekket av historier der alt har et gledelig utfall, men vi har virkelig fått testet vår tålmodighet med mer:

                                                                      DAG 2:  Muren

 

Vi startet uka med å følge planen vår. Et av Kinas mest besøkte turistattraksjoner, den kinesiske muren, skulle beæres med en visitas. Vi ble fraktet dit av vår meget artige bussjåfør på en reise som tok 3 1/2 halv time. Vi tar taubane opp, og trasker fr vakttårn 10 ned til 1. Dvs alle unntatt Massimo, som tar taubane ned før da varmen slo han ut. Så langt, alt vel. Skrittmåleren viste vel at vi gikk 22.000 (tusen!) skritt den dagen.

Det er når vi skal finne hotellet vi har booket den dagen vi møter vår første utfordring, for veien din er stengt. Så vi må kjøre omvei, som skal vise seg å bli lang og trang, før vi sent kommer frem. Gutta får oppleve å bo spartansk, men rent. Dessuten er alle så slitne etter dagens aktivitet, så de fleste hadde vel sovnet om det så hadde vært murgulv vi hadde måtte sove på.

 

                         Dag  3:   Qinhangdao—–lang reise mot russisk turistindustri

 

Grytidlig på dag 3, og da mener jeg grytidlig, typ klokka 0600. Så går ferden videre. 5 timer med buss til kysten av Gulehavet. Her skal vi bade, få oppleve litt vind og skal det vise seg få se at det finnes steder i Kina med under 30 grader på stokken. Veien dit er lang, og selv når vi kommer frem, så skal veien bli lengre.

For når vi kommer frem til vårt forhåndsbooka hotell, så får vi besøk av lokalt politi. Det viser seg at utenlandske turister ikke har lov å bo der, så vi må pakke om å finne nytt hotell. Takket vært vår eminente guide, Lucy, så finner vi et nytt hotell mer sentralt, bedre standard og til en særs hyggelig pris (selv om det tøyde budsjettet). Så alt i alt så løste det seg til det bedre, men ikke uten at det kjentes i lommeboka. Så kl1730 er vi endelig fremme, kan sjekke inn og når vi får vite at havet nå er kun 10 minutters gange unna hotellet, så er det masse-spurt ned til standa. På vei dit plukkes badering for Massimo, svømmeleker for gutta og noe glorete 80-talls svømmetøy opp i nærmeste kjøpemannsbod.

Her kan dere derimot se hvor deilig det var å få pleid kroppen etter 6 + timer i buss og et møte med kinesisk politi:

Kvelden avsluttes med tradisjonell kinesisk mat. Vi trengte ikke be gutta legge seg, for knapt noen holdt et øyelokk oppe etter klokka 22.

 

Dag 4-  Vi viker fra planen

Nå skulle vi egentlig hjem igjen. Men gutta trives og har hatt så reising at vi velger å forlenge oppholdet på kysten med en dag til. Vi trenger å sove litt lengre enn klokka 6 på morgen, så vi sover til klokka 7!  Så opp og hopp. Dagens plan blir å oppleve Qinhangdao nærmere. Vi går og går, som oftest langs strandlinja. Vi ser mer og mer russiske skilt og finner ut av at denne byen blir for mange russere brukt som deres syden. Dermed ser vi også full voksne, som gjerne kjefter på sine barn. Videre at det er åletrange badeshorts, ølmager og damer med sminke som de skulle vært på audition til metallbandet (?) KISS fra 80tallet.

JA, vi ser faktisk tegninger av Putin også.

Til tross for dette, så er Qinhangdao en vakker by, trygt og med en temperatur som gir oss påfyll av pågangsmot.

Noe det skal vise seg at vi trenger til senere, for nå blir vi stadig satt på prøve.

 

Dag 5-  Beijing uten billetter og ly for natten

 

For vi er tilbake til grytidlig avreise. Vi holder en avstemning for hva vi skal gjøre, og er det noe USA lærte oss 8. november i fjor, så er det at flertallsavgjørelser er så lurt atte!

Så vi reiser inn til Beijing på en svipptur håper vi. Et tidlig omen på at dette var en plan «a la» Olsenbanden får vi når vi står bom fast en time i trafikkork rett uten utenfor byen vi akkurat forlot. Nok en gang så kommer kinesisk politi og ordner opp, så det løser seg opp.

Vi er i Beijing rundt kl 13, og merker en varme som slår oss rett ut. 37 grader!  Vi er bom bestemt på å få sett noe, så inn til kjernen av byen går ferden. Frode og Bendik går på togbillett-jakt og etter to timer så møter vi de to igjen, med beskjeden om at det kun er en eneste billett igjen på toget for resten av kvelden. Så vi lærte der og da: ALDRI improviser og gå ut ifra noe i Kina. Hold dere til planen.

Så plan B er å overnatte i Beijing. En plan gutta elsker, men som skal vise seg å ikke være så lett å få til i praksis. For vi får beskjed «fullt-utsolgt-ikke noe plass». Så vi var en slags moderne versjon av Josef og Maria. Uten esel (selv om mang av oss nå har spist esel!!- mer om det siden) og i alle fall uten spedbarn. Og her er det ingen fotnote, så alle foreldre kan helt slappe av. Ingen barnebarn er på vei.

Frode er problemløseren til slutt, der han etter løp opp og ned, frem og tilbake finner et sted for natten. Nært Xidan (info kun til nytte for Bjørn Tore og Linda antagelig). Så vi får sett noe av Beijing, men ikke det vi håpet på og i alle fall ikke det vi planla.

 

Neste reisebrev kommer søndag klokka 16 søndag ettermiddag norsk tid.