G17: Reisebrev Kina, del 3. En rekke store opplevelser

Dag 6:     Vi får endelig sett Beijing, og spist esel

Vi er tidlig oppe og ser flere av «must see» stedene i Kinas hovedstad. Det i stekende varme. Antagelig i over 40 grader. Det gjør sitt til at vi vårt besøk blir noe amputert, for det krever energi man må bloddope seg for å fungere.

Men Den Himmelske Freds Plass, Forbudte By, Hutong og annet som finnes i den delen av Beijing blir besøkt. Her kan vi se gutta fra et av de mest ikoniske stedene i Kina, nemlig Den Himmelske Freds Plass:

Vi har togbilletter tilbake til «landbyen» Zhouzhuo på ettermiddagen. Ståplasser for de fleste av oss skal det vise seg. Det er intet problem på en 45 minutters togtur. Allikevel finner noen kinesere en viss sympati med Massimo som får tilbudt en liten campingstol til å sitte på i midtgangen. Dessverre tåler den ikke vekten, for etter 3 minutter så knekker den stolen sammen og ned på rompa med han.  Til STOR latter for lokale og egne i togvogna!

                                                                    Lokal pampemiddag!

 

Når vi ankommer den kvelden, så venter den lokale presidenten i Hebei provinsen sin fotballkrets på oss. Vi avtaler detaljer angående fotballkampen, og blir tatt med ut for å spise. Hyggelige som vi er, så lar vi vertne velge sted. Det skal vise seg at det er en restaurant som spesialiserer seg på eselkjøtt. Da trekker noen av gutta seg.

Det kan de angre på i ettertid, for av de ungdommene som dro+ oss voksne, så spiste alle seg stappmette på den lokale spesialiteten! Detaljer om kamp blir gjennomgått og er enighet om, så det er med en viss forventning vi ser frem imot kamp neste dag.

 

                                                                  Dag 7- kamp og vennskap 

 

Vi har en rolig formiddag, der vi for første gang står uten program på formiddagen. Noen går selv ned til sentrum, men de fleste hviler i huset. Det skal spilles kamp på ettermiddagen, da sola har gått ned (eller gjemt seg bak skyer av forurensing).

Vi blir hentet i avtalt tid av hjemmelag med bil og buss, og det er mange spente på vår vei mot stadion.

Som i fjor, så er det et voksent lag vi møter, Som varmer opp på ulikt vis, ikke ulikt dommeren som kan sees puffende på en sigarett her:

«Puff- The Magic Referee»

Det er rundt 200 tilskuere når kampen blåses i gang, med hjemmelaget som det litt førende laget. Vi er tapre og kjemper iherdig til tross for uvante forhold, og vårt første bytte kommer ikke før etter 30 minutter. På benken har vi mer en nok av drikke.

Det står 1-0 til hjemmelaget når det er pause, og det er greit nok. De skårte, men vi har også muligheter.

VENNSKAP

Alle får spille omtrent like mye, så nå byttes det over en lav sko. Nødvendig og riktig.

I 2.omgang øker de til 2-0 på corner, før vi reduserer ved Henke. Så 3-1, før Martin løper fra alt og alle og reduserer til 3-2 på overtid. Så et tap ja, men en jevn kamp. Der vi har 4 dommere, 230 tilskuere og annet opplegg som er «once in a Lifetime» for oss.

Etterpå venter middag, der vi får rikelig med mat og stemningen er god. Det er gledelig å se stadig flere tørre å prøve lokal mat.

Nå har vi en dag igjen, og vi skulle egentlig ned til Beijing, men det er så mange slitne bein og hoder, at vi har gjort om det til en fridag!